Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Foredrag – Ornithological tourism as a new line in recreation territories development
Bjørn Frantzen
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
A talk of 55 slides that presents bird tourism as such and a brid tourism project in Finnmark, Norway specifically.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
7 pictures of Arctic landscapes.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Utstilling av 25 bilder fra Varzuga landsbys 590-årsjubileum i 2009 utstilt i Varzuga Pomormuseum.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The protected brown bears (Ursus arctos) of Northern Europe are often involved in conflicts with humans, livestock depredation as well as subjected to illegal hunting. STR markers are the preferred forensic tools applied in wildlife crime cases and may be used for traceability and as tools for population management. Thus, a validated STR profiling system according to forensic standards is suggested. We have estimated allele frequencies and analysed repeat structure of 13 STR loci (G1D, G10B, Mu05, Mu09, Mu15, Mu26, G1A, G10L, Mu10, Mu23, Mu50, Mu51, Mu59) in 479 individuals of eight Northern European brown bear populations. STR analysis of hair- and faecal-samples (> 5000) collected in the field as well as tissue samples from shot bears (93) were used to genotype the individuals. The success rate for samples collected in the field was approximately 70%. Species specificity testing showed no false positive bear genotypes. These results show that hairs and faecal samples represent an excellent source for bear DNA that may be utilized to sample allele frequency estimates from living populations. For the eight different populations (four from Norway, one from Sweden and one from Finland and two from Northwest Russia) we have determined the observed and expected heterozygosities, departures from Hardy-Weinberg equilibrium, population substructures and probabilities of identity. Our results suggest that samples can be assigned to a particular individual if using a combination of ten or more of the validated markers in this brown bear DNA profiling system.
Forfattere
Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Petter Laksforsmo Vindstad Snorre Hagen Jane Uhd Jepsen Lauri Teemu Kapari Tino Schott Rolf Anker ImsSammendrag
Population cycles of the winter moth (Operophtera brumata) in sub-arctic coastal birch forests show high spatiotemporal variation in amplitude. Peak larval densities range from levels causing little foliage damage to outbreaks causing spatially extensive defoliation. Moreover, outbreaks typically occur at or near the altitudinal treeline. It has been hypothesized that spatiotemporal variation in O. brumata cycle amplitude results from climate-induced variation in the degree of phenological matching between trophic levels, possibly between moth larvae and parasitoids. The likelihood of mismatching phenologies between larvae and parasitoids is expected to depend on how specialized parasitoids are, both as individual species and as a guild, to attacking specific larval developmental stages (i.e. instars). To investigate the larval instar-specificity of parasitoids, we studied the timing of parasitoid attacks relative to larval phenology. We employed an observational study design, with sequential sampling over the larval period, along an altitudinal gradient harbouring a pronounced treeline outbreak of O. brumata. Within the larval parasitoid guild, containing seven species groups, the timing of attack by different groups followed a successional sequence throughout the moth’s larval period and each group attacked 1–2 instars. Such phenological diversity within parasitoid guilds may lower the likelihood of climate-induced trophic mismatches between victim populations and many/all of their enemies. Parasitism rates declined with increasing altitude for most parasitoid groups and for the parasitoid guild as a whole. However, the observed spatiotemporal parasitism patterns provided no clear evidence for or against altitudinal mismatch between larval and parasitoid phenology.
Forfattere
Jane Uhd Jepsen Lauri Teemu Kapari Snorre Hagen Tino Schott Ole Petter Laksforsmo Vindstad Arne Claus Nilssen Rolf Anker ImsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skjellbekken, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2010 undersøkt på nytt. Skjellbekken hører med blant de vassdragene som fortsatt har en god rekruttering og som dermed vil kunne opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. I Skjellbekken finnes elvemusling utbredt fra samløpet med Pasvikelva (Hasetjørna) og opp til et lite tjern nedenfor Skjelvatnet der elvene fra Kiltjørna og Skjelvatnet møtes. Dette er en strekning på ca 9,5 km, og utbredelsen følger i stor grad den marine grensen i området. I tillegg er det påvist elvemusling ca 2 km opp i sidebekken Grakojåkka. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 0,70 indi-vid pr. m² i Skjellbekken i 2010, og bestanden ble beregnet til nær 26.700 synlige individ. Bestan-den av elvemusling har dermed holdt seg relativt stabil i perioden 1997-2010. De yngste elvemuslingene som ble observert i Skjellbekken i 2010 var seks år. Tilveksten var dårlig, og 10 år gamle muslinger var ikke mer enn 17 mm lange i gjennomsnitt. Men likevel var om lag 6 % av individene som ble funnet yngre enn 10 år, og nærmere 20 % av bestanden var yngre enn 20 år i 2010. Dette er karakteristisk for bestander som har opprettholdt populasjons-strukturen i lang tid. Data fra overvåkingen viser imidlertid at rekrutteringen kan være svakere enn normalt i enkelte år. Dette kommer til uttrykk som perioder med sterke og svake årsklas-ser. Det var for eksempel en høyere andel av muslinger mindre enn 20 mm i 2010 sammenlig-net med 2003. Det var imidlertid få muslinger i lengdeintervallet 25-35 mm i 2010. Dette tilsva-rer 12-15 år gamle individer eller årsklassene 1995-1998 som har vært svakere enn normalt. Dette bekrefter også mangelen av muslinger mindre enn 10 mm i 2003. I 2010 ble det igjen funnet flere små muslinger som bare var 6 mm lange. Ørret dominerer fiskesamfunnet i Skjellbekken i de områdene der oppvekstområdene for elve-musling er gunstigst. I andre deler av Skjellbekken kan ørekyt forekomme i tette bestander, og tettheten av ørekyt overstiger tettheten av ørret i disse områdene. Tettheten av ørret er gene-relt lav i Skjellbekken. Tettheten var i 2003 bare litt høyere enn det som er antatt å være mini-mum for å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. I 2010 var det en reduksjon i antall ørretyngel som gjør at mangel på vertsfisk kan være begrensende for rekrutteringen av elvemusling i deler av elva i enkelte år. Skjellbekken har en naturlig lav tilførsel av næringsstoff og organisk materiale, og hører inn under tilstandsklasse ”meget god” med hensyn til næringssalter. Vannkvaliteten forøvrig er også god med hensyn til forsuring, turbiditet og humusinnhold (farge). Det som imidlertid kan tenkes å ha betydning er innholdet av tungmetaller. Det er kobber-verdier som i perioder karak-teriserer vassdraget som markert forurenset, og verdiene av nikkel er også noe forhøyet. Dette kan være en effekt av langtransportert forurenset luft, og nedsatt vekst, lavere fekunditet og redusert overlevelse av unge muslinger kan være sannsynlige effekter i enkelte år. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opp-rettholder naturlig rekruttering i Skjellbekken vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag