Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Innlegget beskriver kritiske faktorer når det gjelder dyrking av gode vår- og høstbeiter i økologisk sauehold. Det beskrives og illustreres hvor viktig det er å ha gode vår- og høstbeiter for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lam.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.
Forfattere
Lars Nesheim J. BrønstadSammendrag
A field experiment was carried out on thirty locations to examine whether commercial hybrids of Festuca and Lolium (festulolium) do have a better winter hardiness than varieties of perennial ryegrass under Norwegian climatic conditions. In the first year the ground cover in spring was much lower for the festulolium `Paulita" than for the standard timothy/meadow fescue mixture, particularly for sites in Eastern Norway. There were no significant differences in total DM yield in the first year between the standard mixture and the varieties of festulolium in Eastern and Western Norway, whereas `Paulita" gave about 10% higher yield than the control in Central Norway. In the third year both the ground cover and the DM yields were significantly lower for the festulolium and the ryegrasses than for meadow fescue and the mixture of timothy and meadow fescue. Particularly at the first cut the content of water-soluble carbohydrates were much higher in festulolium and ryegrasses than in timothy and meadow fescue. For neutral detergent fibre (NDF) the opposite picture was found.
Forfattere
Ragnar Eltun Oddvar BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten er studert effekten av forskjellige tilpasninger ved store avlingsvariasjoner på eng i Nord-Norge på grunn av overvintringsskader og andre årsaker. Bakgrunnen for undersøkelsen er det låge og ustabile avlingsnivået for grovfôr i Nord-Norge i forhold til områder med gunstigere vilkår for dyrking av gras og grønnfôr. De problemstillinger som fokuseres er: Hvilke økonomiske konsekvenser har utgang av en større eller mindre del av enga? Hvilken økonomisk betydning har det generelle avlingsnivået på eng i Nord-Norge? Til å analysere problemstillingen er det utarbeidet en LP-modell. I modellen beregnes familiens arbeidsfortjeneste som mål for lønnsomheten. Lønnsomheten i en basisløsning uten avlingsskade sammenlignes med lønnsomheten ved forskjellige forutsetninger for avlinger og overvintringsskade. I modellen er det lagt vekt på å utforme relativt detaljerte forutsetninger for avlinger ved dyrking av grovfôr, fôrkjøp og husdyrproduksjon med skranker for areal, arbeidskraft og fôring. Modellen bygger på NILFs regnskapsmateriale for 72 bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge for årene 1997 og 1998, forsøksresultater og data fra forskjellige andre kilder. Den består av 30 prosesser og 28 skranker og er dokumentert i vedlegg A. Modellen er utarbeidet i prisnivået for år 2000 og familiens arbeidsfortjeneste i basisløsningen (kr 192 700) er sammenlignet med resultater for de aktuelle regnskapsbruk som er framskrevet. Resultatet var 1,1 % høyere i basisalternativet enn i regnskapa når avlingene av eng og beite er kalibrerte til om lag samme nivå (0,7 % høyere) som i regnskapene. Forbruket av kraftfôr er noenlunde på linje, det var 1,8 % lavere i modellen enn i regnskapene. Samlet fôrforbruk var 0,4 % lavere i modellen enn i regnskapene. Modellen synes alt i alt tilstrekkelig representativ for bruk med mjølkeproduksjon i landsdelen. [...]
1999
Sammendrag
Results are given for yield and clover content from field trials on two sites in Norway. Good DM-yields were obtained on well decayed peat still in the 4th harvest year. On coastal peat soil with a high degree of humification a big reduction in DM-yield was revealed due to nutrient deficiency.
Sammendrag
Verknad av sein haustspreiing, tidleg og sein vårspreiing av fast småfegjødsel på eng. Gjødselverdi, avlingsmengde og fôrkvalitet
Sammendrag
Økologisk engdyrking på næringsfattig torvjord viste markert avlingsnedgang etter andre angår. Gjødsling med 4 tonn gylle om våren kvart år gav avlingsauke. Det vart ikkje avlingstap ved å tilføra all næringa om våren jamført med delt gjødsling.
Sammendrag
I artikkelen samanliknar ein økologisk engdyrking på næringsrik (Mæresmyra, Trøndelag) og næringsfattig (Fureneset, Sogn og Fjordane) torvjord.
Sammendrag
I forsøk på næringsfattig torvjord (myr) har gjødsling med gylle alt frå første engår positiv verknad på mengd kløver. Kløverinnhaldet i prosent av samla tørrstoffinnhald gjekk ned med alderen på enga. Årleg gjødsling med 6 kg kalium i tillegg til gylle verka positivt på kløverinnhaldet i enga.