Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.
Forfattere
S. Abrahamsen Ragnar EltunSammendrag
Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.
Forfattere
Jørgen Todnem A BekkenSammendrag
Rapporten bygger på et ettårig krysningsforsøk utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i 1996.Formålet med forsøket var å sammenligne vektutvikling og slakteegenskaper hos krysningslam, dala mor og texel far, med vektutvikling og slakteegenskaper hos dalalam. Dernest undersøke hvordan ulikt sommerbeite (innmark - utmark) påvirker disse egenskapene.Det var ingen sikre vektforskjeller mellom dalalam og halvblods texellam ved fødsel. I perioden fra fødsel til høstveiing hadde dalalam som beitet på innmarksbeite om sommeren høyest tilvekst, mens det ikke var forskjell i tilvekst mellom dalalam og krysningslam som hadde beitet i utmark. Ved høstveiingen var dalalam fra innmarksbeite signifikant tyngre enn krysningslam, og dalalam fra utmarksbeite.Krysningslam hadde både høyere slakteprosent og bedre slakteklassifisering, men gjennomsnittlig noe mer fett enn dalalam. Det var ingen forskjeller mellom lammegruppene med hensyn til slaktevekt og slakteverdi i kroner.Lam som hadde beitet på innmarksbeite, hadde bedre slakteklassifisering, litt høyere gjennomsnittlig slaktevekt og gjennomsnittlig noe mer fett enn lam som hadde beitet i utmark. Det var ingen forskjeller i slakteverdi i kroner mellom lam fra innmarks- og utmarksbeite.
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Sammendrag
Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del. Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.
Forfattere
T Årstad S Abrahamsen Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet
Forfattere
Mats Høglind Astrid JohansenSammendrag
Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
2000
Sammendrag
Dette er eit utdrag frå ein artikkel med same tittel i Sau og Geit nr. 2-2000. Planteforsk Fureneset fagsenter har i samarbeid med fleire andre, studert vilkåra for villsau som beiter året rundt i kystlynghei. Tilveksten hos lamma er størst på vår og forsommar. Dyr som går på eit grasdominert beite synest å ha ein høgare tilvekst enn dyr som går på eit lyngdominert beite, særleg gjeld dette vår og haust. Gjennom vinteren taper dyra kroppsvekt, men dette ser ikkje ut til å vere noko problem for dyra. Blodverdiane hos villsauen avvik ikkje noko særleg frå det ein finn hos vinterfora sau i eit vanleg driftsopplegg. Gjødselprøver frå eit utvalg av dyr, viser at parasittar kan vere eit problem.