Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Empirical evidence that the N dissipation from dairy production depends tightly on the segregation of animals from plant production is provided
Sammendrag
Empirical evidence that the N dissipation from dairy production depends tightly on the segregation of animals from plant production is provided
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.
Sammendrag
Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
I artikkelen vert det sett fokus på korleis dyretalet må tilpassast planteveksten på inn- og utmarksbeite.
Sammendrag
Dette er en gjennomgang av de viktigste resultatene fra et forskningsprosjekt om gjentatt bruk av undersådd kløver i økologisk korndyrking uten husdyrgjødsel.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Herbage intake (HI), milk production and sward utilisation of Norwegian Red Cattle dairy cows in mid-lactation, rotationally grazing grass/white clover swards at low, medium and high allowances (HA), were examined in three experiments (I, II and III). The daily target allowances per cow were 18 and 36 kg DM in Experiment I and 12, 18, and 24 kg DM in Experiment II and III. The cows were grazing in groups of seven (Experiment II and III) to ten (I) individuals. The proportions of white clover in the swards averaged 12 %, 40 % and 46 % in Experiment I, II and III, respectively. In addition to pasture, the cows were fed concentrate mixtures in varying amounts (0-6.8 kg) with the highest amounts offered to the highest yielding cows. HI was estimated using the n-alkane technique. No effect of HA on HI was obtained in Experiment I. In Experiment II, and for II and III combined, there was a significant positive effect of HA on HI. The average increase in HI was 0.24 kg DM per extra kg DM on offer. The utilisation of the sward (measured at 3 cm above ground level) decreased from 72 % at the lowest HA to 51 % at the highest HA in Experiment II and III. HA did not affect milk yield or milk composition significantly (P>0.05).
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Det vert i artikkelen gjort greie for resultat frå fôringsforsøk med søyer i lammingstida gjennomført på oppdrag av Gilde Norsk Kjøtt (Nortura). Kvaliteten av rundballesurfôr produsert av italiensk raigras sådd i blanding med havre var god og resulterte i svært høgt fôropptak, særleg i tida før lamming. Fødselsvekta hjå lamma var høgare hjå søyene som fekk dette surfôret samanlikna med vanleg grassurfôr, og vektforskjellen vart oppretthaldet fram mot beiteslepp og seinare fjellsending.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Resultat frå 17 forsøksfelt med ulike hausteregime for sorter av engrapp og engsvingel er presentert. Engrapp etablerte seg seint, og i første engår produserte engsvingelsortane klart store avling enn engrappsortane. I seinare år var det ingen sikre avlingsskilnader.