Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Forsøksfelt med hvitkløver og rødkløver i blanding med grasarter ved ulike høsteregimer er gjennom-ført på Nordmøre, Nordland og Troms. Resultater etter to engår viser at rødkløver i eng har gitt større årsavling og tendens til litt bedre fôrkvalitet enn hvitkløverbasert eng. Hvitkløver og vil sann-synligvis gjøre mer av seg i 3. og 4. engår. Høsting av første slått ved begynnende skyting av timotei har redusert årsavlingen, men ga tendens til en liten men ikke signifikant kvalitetsøkning.
Sammendrag
I eit forsøk med ulik såtid med timotei og fleirårig raigras, hadde timotei større rotdanningskapasitet samanlikna med fleirårig raigras om vinteren og våren. Evna til rotdanning var påverka av såtid, og sein såing (juli) gav betre rotgjenvekst neste vår samanlikna med tidleg sådde (mai) planter når plantene vart utsette for moderat frosteksponering. Karbohydratmengda auka gjennom vinteren.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
Vinterherdige sorter av timotei og flerårig raigras avherdes like hurtig som mindre vinterherdige sorter når de utsettes for milde perioder om vinteren. Men fordi de har høyere frostherdighet i utgangspunktet, kreves det høyere temperatursum for at de skal avherdes helt.
Forfattere
Espen Haugland Vibeke Lind Marit Jørgensen Margrethe Hersleth Jørgen Mølmann Ingrid Roaldsen Odd Jarl BorchSammendrag
Foredrag og abstract som beskriver prosjektet "Arktisk lammekjøtt - konkurransefortrinn i nasjonalt og internasjonalt marked" og noen foreløpige resultater og konklusjoner fra arbeidet
Forfattere
Vibeke Lind Marit Jørgensen Margrethe Hersleth Odd Jarl Borch Jørgen Mølmann Ingrid Roaldsen Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Lind Marit Jørgensen Margrethe Hersleth Odd Jarl Borch Jørgen Mølmann Ingrid Roaldsen Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Mats Höglind Øystein Havrevoll Inger-Helene Lombnæs Line Rosef Kristin Saarem Asgeir SvendsenSammendrag
Innmarksbeiting gav større tilvekst i beitetida og slaktevekt hos diekalvar enn utmarksbeiting. Begge beitetypane gav god slakte- og kjøttkvalitet, og det var liten skilnad i kvaliteten.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Sammendrag
Økologiske melkeprodusenter må ta flere valg når fôringsregimet til melkekyrne planlegges. Ønsket avdrått, melkekvalitet, forventet grovfôrkvalitet, areal og dyrkingsforhold bestemmer hvor mye kraftfôr en skal bruke og hva gårdbrukeren kan dyrke selv eller må kjøpe inn til driften. Denne presentasjonen tar for seg viktige punkter ved valg av kraftfôregimet og belyser effekten med resultater fra forsøk gjennomført i Bodø i det fireårige forskningsprosjektet "Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge".