Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.

Sammendrag

Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.

Sammendrag

Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.

Sammendrag

Økt CO2 konsentrasjon stimulerer vekst om høsten, men hadde mindre effekt på frosttoleranse. En temperaturøkning på 2°C om høsten utsetter herding og frosttoleranse til en viss grad. Milde perioder midtvinters kan føre til sterk avherding, og kapasiteten til reherding ser ut til å avta utover vinteren. Vassmetting for 1 mnd hadde ingen effekt på frosttoleranse.

Sammendrag

Fleirårig raigras hadde større overjordisk biomasse og skotproduksjon om hausten samanlikna med timotei. Denne skilnaden jamna seg ut fram til våren pga ein stort tap av raigrasskot om vinteren. Dette skottapet medførte også ein omfattande reduksjon i karbohydrat pr areal i raigras. Timotei hadde lite tilsvarande tap gjennom vinteren, ein fekk ein liten auke i karbohydratmengde og oppnådde høgre grad av frosttoleranse.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.