Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicolae Scarlat Jean-Francois Dallemand Odd Jarle Skjelhaugen Dan Asplund Lars NesheimSammendrag
This paper provides an overview of the Norwegian biomass resources for bioenergy use, bioenergy market and frame conditions through a comparison with Denmark, Finland and Sweden, which have a leading role in bioenergy production in the European Union. Although the contribution of renewable energy in Norway is among the highest in Europe (58%), mainly due to hydroelectricity, bioenergy has a low contribution to Norwegian energy supply (6%). As the experience from the other EU Member States showed, long-term, stable policies and relatively strong incentives are needed to initiate and build up a bioenergy market. In Norway, there is still a significant available potential for increasing the bioenergy contribution to the energy supply. The abundance and relatively low prices of energy (i.e. fossil fuels, electricity), in connection with the need of high investment costs, did not favour so far bioenergy production. Additional forest biomass may be mobilised in Norwayby more intensive management of currently exploited forests. However, there are several limitations related to topography, accessibility and economics. The biomass resources and the full range of technologies available for heat or electricity generation both at small and large scale that can provide good opportunities for increased bioenergy production. The experience gained in Denmark, Finlandand Sweden may be relevant for Norway, as well as for other EU Member States, where there is a deficit of mobilization of biomass resources and insufficient industrial integration of bioenergy with other forest-based sectors.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Nesheim Ragnar Eltun Agnar KvalbeinSammendrag
Her presenteres foreløpige resulater fra prosjektet "Engrapp eller raigras på fotballbaner".
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Free-range grazing on mountain pastures is common practice for sheep and cattle farming in southern Norway. Investigations have shown that animal growth and milk production decrease towards the end of the grazing period. This has been explained by the decrease in forage quality and quantity. In two seasons, three grass species and Carex spp. were sampled at four locations early or late in the summer. Forage quality was determined by NIRS with a broad calibration for grasses. The energy value was highest in Agrostis capillaris and Avenella flexuosa, followed by Deschampsia cespitosa and Carex spp. The energy value decreased through the season; however, A. flexuosa kept a high energy value even in early autumn. The protein value declined steadily through the grazing season. Avenella flexuosa was lower in protein than the other species, especially early in the season. This investigation indicates that the decline in energy value is not the main reason for declining animal response at the end of the grazing season. Factors such as low forage intake and low content of protein might be more important. Keywords: quality, grazing, Avenella flexuosa, Deschampsia cespitosa, Agrostis capillaris, Carex
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Husdyrgjødsel er ein viktig ressurs, særleg i husdyrfylket Nord-Trøndelag. Ved god utnytting av næringsstoffa, kan gardbrukarane spare pengar ved mindre innkjøp av handelsgjødsel. Rett bruk av gjødsla kan også minske belastninga på miljøet.
Forfattere
Jørgen Todnem Astrid JohansenSammendrag
Denne rapporten omhandler resultater fra Del 2 i et to-årig prosjekt (2009 – 2010) med formål å øke kunnskapsnivået om oppal av overskuddslam — lam ut over to lam hos voksne søyer, og lam ut over ett lam hos gimrer/fjorårslam — basert på innmarksbeite av høy kvalitet og lavt forbruk av melkeerstatning og kraftfôr. I Del 1 (2009) ble det fokusert på oppal av kopplam. Dette delprosjektet viste at ved god tilvekst i innefôringsperioden og godt beite — først flerårig grasmark og deretter raigras — kan en oppnå god tilvekst, godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. Kopplamproduksjon med grunnlag i gode beiter (raigras) synes derfor å være et godt alternativ framfor å slippe for mange overskuddslam på utmarksbeite, jf. Todnem og Johansen 2009. Denne delen av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau, Småfeprogrammet for Fjellregionen og Felleskjøpet Fôrutvikling. I Del 2 (2010) er det fokusert på tilvekst og slaktekvalitet hos overtallslam — lam atskilt fra mor ved fjellsending — sammenlignet med tilsvarende resultater hos kopplam. Forsøk ble gjennomført hos fire forsøksverter, lokalisert på Kvikne, Oppdal, Berkåk og i Soknedal. I disse forsøkene ble kopplam og overtallslam behandlet likt etter at kopplammene var sluppet ut på beite, og overtallslammene var fraskilt mødrene. Alle lammene ble sluppet på vårsådd raigras så snart dette var beiteklart, og beitet på dette inntil de ble slaktet. Tidligere såing av raigras gjorde at lammene på Kvikne kunne slippes på raigrasbeite ved lavere alder (ca. 55 dager) enn hos de andre forsøksvertene (70-80 dager). Beiteperioden på raigraset var ca. 100 dager på Kvikne og 60-80 dager på de andre forsøksstedene. Kopplammene hadde noe høyere tilvekst enn overtallslammene i innefôringsperioden, og signifikant høyest tilvekst på vårbeitet. På raigrasbeitet hadde overtallslammene ca. 90 g høyere tilvekst enn kopplammene i begynnelsen av denne beiteperioden (de første 45 dagene), men forskjellen var ikke signifikant. For hele beiteperioden på raigraset var det liten forskjell i tilvekst mellom kopplam og overtallslam. Ved slakting hadde overtallslammene noe høyere beregnet alder enn kopplammene (åtte dager), men det var ingen sikre forskjeller i verken slaktealder, slaktevekt eller fettklasse mellom gruppene. Overtallslammene oppnådde imidlertid høyere slakteklasse (R+) enn kopplammene (R). Det var små forskjeller i forbruk av kraftfôr mellom forsøksgruppene. Forbruket av melkeerstatning til kopplammene og direkte kostnad (pris for melkepulver) knyttet til dette varierte derimot mye; fra 200 til 400 kroner pr. kopplam. Det var ingen forskjeller i lammetilvekst (periode: fødsel → nedsanking / siste levendevekt før slakting) mellom søsken av kopplam og søsken av overtallslam. En samlet vurdering er at overtallslam kan med noe lavere kostnader til innkjøpt fôr gi like gode slakt som kopplam, men dette forutsetter at overtallslammene får kraftfôr om våren og beite av høy kvalitet gjennom hele oppalet. Noen dager lengre framfôringstid for overtallslam enn kopplam synes også å være nødvendig. Del 2 av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau og Småfeprogrammet for Fjellregionen.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Farm manures are a major source of nitrogen and phosphorus pollution. Excreta from livestock make a significant contribution to atmospheric ammonia emissions and losses of N and P from agricultural land. In order to reduce nutrient emissions from agriculture, it is important to have reliable N and P output standards for the major categories of farm livestock. In Norway the output standards of livestock excreta have not been updated the last 15 years, and the scientific basis for the figures is even older (about 30 years). During that time there have been considerable changes in the Norwegian agricultural production, e.g. the annual milk yield per cow has increased from about 5 500 kg to 7 200 kg. In a report to Norwegian Agricultural Authority the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research has presented the prevailing Norwegian output standards and the investigations which these standards are based upon (Nesheim et al., 2011). Also output standards from Denmark, Great Britain, Sweden and Switzerland are presented and discussed.