Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Ulike gjerdetyper, deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv, samt tiltakets driftsmessige konsekvenser for sauedrifta er beskrevet. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100% rovviltsikre. Et velfungerende gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold, noe som er svært tidkrevende. Kritiske punkter er særlig spenningsfall grunnet vegetasjon, overhøyder på utsiden av gjerdet, for stor avstand mellom bakken og nederste tråd eller mellom de nederste trådene, og et svakt jordingsanlegg. Utformingen av gjerdene må tilpasses den enkelte rovviltart. Det anbefales at gjerdeapparatene har overvåkingsfunksjoner for utgående og inngående spenning, lagret energi og jordingsanlegg, som alle er koplet til en alarm. Planlagt skiftebeiting, beitekultiverende tiltak og et godt snyltebehandlingsregime er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lammene. De fylkesvise føringene for støtte til rovdyrsikre gjerder over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe” bør samordnes.
Sammendrag
Våren 2004 fikk Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for optimalisering av det rovdyrsikre gjerdeanlegget på Nesset i Lierne kommune. Bakgrunnen var at det sommeren 2003 oppstod store tap av sau innenfor gjerdet grunnet bjørn. Planteforsk Tjøtta fagsenter var i mai 2004 på befaring på Nesset i lag med gjerdekonsulent Leif Larsen og brukerne selv. Det ble i etterkant av befaringen gjort betydelige utbedringer av gjerdeanlegget. Mye av arbeidet ble utført som egeninnsats av brukerne selv. Brukerne har i tillegg utført rutinemessig tilsyn, vedlikehold og loggføring av spenningsverdier på anlegget. Ingen sauer innenfor gjerdeanlegget ble tapt til rovdyr gjennom beitesesongen 2004. Utgående spenning fra gjerdeapparatet og spenningen målt på fire sjekkpunkter ute på gjerdet var i gjennomsnitt hhv. 5060 V, 4030 V, 3890 V, 3840 V og 4340 V. Spenningen som gikk til jordingsanlegget og den lagrede energien ut fra gjeteren var hhv. 890 V og 8,7 J. Målet om å hindre ytterligere rovviltangrep innenfor gjerdeanlegget ble nådd, men gjerdeanlegget har fremdeles et forbedringspotensial med hensyn til å oppnå tilfredsstillende spenning på minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid.
Sammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Sammendrag
Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Sammendrag
Forslag til fôrplaner ved fôring av økologisk sau med 100 % økologisk fôrandel