Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1998 fikk Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) i oppdrag av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet å igangsette og gjennomføre et program for tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q) ved hjelp av utvalgskartlegging. I avtalen lagt til grunn for oppdraget heter det at 3Q skal framskaffe oversikter over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi grunnlag for resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Uavhengig av 3Q programmet fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag av Landbruksdepartementet å utarbeide en rapport til bruk ved internasjonal rapportering om det multifunksjonelle jordbrukets betydning for det norske kulturlandskapet. I den anledning valgte NILF å bruke NIJOS sin inndeling av Norge i 10 hoved jordbruksregioner. På oppdrag fra NILF og LD ble NIJOS engasjert i dette prosjektet for å beskrive hver enkelt jordbruksregion. Resultatet er presentert i rapporten ”The importance of Norwegian agriculture for the cultural landscape. A sub-project under the Ministry of Agriculture’s evaluation programme on multifunctional agriculture” (Nersten m.fl. 1999). Fordi også 3Q-programmet har bestemt at man som et forsøk i 1999 vil bruke de 10 jordbruksregionene som grunnlag for rapportering, har NIJOS valgt å gi ut beskrivelsene av jordbruksregionene på norsk. Rapporten gir en kort presentasjon av hver enkelt jordbruksregion, og beskrivelsene inneholder bl.a. enkelte sentrale data om ulike driftsforhold hentet fra Produksjonstillegsregisteret (Statens kornforretning 1996). Målet med beskrivelsene av jordbruksregionene er å gi en kort innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer, tilstand og problemområder innenfor kultur-landskapsforvaltningen.
1998
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten "Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg - Et samordningsprosjekt for registrering av kulturminner, bilogisk mangfold og landskap" innleder med en kortfattet presentasjon av kulturlandskapsbegrepet, verdier i kulturlandskapet og skjøtsel av dette. Kap.2 gir en kort redegjørelse for prosjektets metodiske tilnærminger, mens kap.3 omhandler Flesberg kommunes kulturlandskap i både et fylkeskommunalt og landskapsregionalt perspektiv. Sentralt her er å komme fram til en betraktningsmåte som avdekker hvor og hvilke gårder og kulturlandskapsområder som er mest utsatt for endringer i form av nedlegging og fraflytting. Kap. 3 presenterer videre en inndeling av både dal- og skogregionens ulike gårdstyper, samt hvilke skjøtselsutfordringer disse har i forhold til beliggenhet og biologisk mangfold. Hoveddelen av rapporten er en beskrivelse av sentrale kulturlandskapskvaliteter i 20 landskapsområder i Flesberg kommune. For hvert av områdene er naturlandskapet som jordbruksgårdene ligger i, grundig beskrevet. I tillegg beskrives også komponentene Jordbruksmark og eldre kulturmarkstyper og Tun og eldre jordbruksbebyggelse. For begge disse komponentene er de mest sentrale dataene fra både prosjektets kulturminne- og biologisk mangfold registrering integrert i beskrivelsene. Rapportens fire første vedlegg inneholder lister over gårder med de mest verdifulle kvalitetene som ble registrert i de ulike delene av dette prosjektet. Det femte vedlegget er en sammenstilling av de fire første listene, og viser gårder med de mest helhetlige kulturlandskapskvalitetene.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har siden 1990 arbeidet med etableringen av et nasjonalt referansesytem for landskap. Hovedmålsettingen med dette referansesystemet er å imøtekomme forvaltningens behov for grunnlagsdata som tilrettelegger for en differensiert forvaltning som også tar hensyn til landskapets estetiske kvaliteter og stedegne særpreg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service. Denne metoden er tilrettelagt for norske forhold av professor. Magne Bruun og ble presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt "Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen" (1987). Siden den gang har NIJOS, i samråd med professor Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, med en regionalisering av landskap på tre ulike geografiske nivå, landskapsregioner, underregioner og landskapsområder. I 1996 var landet ferdig inndelt i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. I 1997 startet NIJOS et fireårig prosjekt med formål å beskrive samtlige 444 underregioner. Prosjektet finansiert med midler fra NIJOS, Landbruksdepartementet,Handels- og næringsdepartementet og Miljøverndepartementet
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
I 1997 startet landskapsseksjonen ved NIJOS et prosjekt med formål å beskrive landets 444 underregioner som ledd i etableringen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Som grunnlag for beskrivelse av underregionene i det nasjonale referansesystemet for landskap har NIJOS valgt å bruke en rekke ulike nasjonale eller fylksevise temakart eller dataregistre som gir relevant informasjon om de ulike underregionenes landskapskarakter. Hensikten med å bruke disse kildene er å sikre at hver enkelt underregion i den samme landskapsregionen blir tolket og beskrevet ut fra samme tilnærmingsform og ut fra samme datagrunnlag. Denne rapporten viser hvordan ulike arbeidskart lages for å brukes som grunnlag for tolking og beskrivelse av landskapskomponentene i landets ulike underregioner.
1997
Sammendrag
I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]