Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fatima Heinicke Xiangfu Zhong Siri Tennebø Flåm Johannes Breidenbach Magnus Leithaug Marthe Thoresen Mæhlen Siri Lillegraven Anna-Birgitte Aga Ellen Sauar Norli Maria Dahl Mjaavatten Espen Andre Haavardsholm Manuela Zucknick Simon Rayner Benedicte Alexandra LieSammendrag
Rheumatoid arthritis (RA) is a complex disease with a wide range of underlying susceptibility factors. Recently, dysregulation of microRNAs (miRNAs) in RA have been reported in several immune cell types from blood. However, B cells have not been studied in detail yet. Given the autoimmune nature of RA with the presence of autoantibodies, CD19+ B cells are a key cell type in RA pathogenesis and alterations in CD19+ B cell subpopulations have been observed in patient blood. Therefore, we aimed to reveal the global miRNA repertoire and to analyze miRNA expression profile differences in homogenous RA patient phenotypes in blood-derived CD19+ B cells. Small RNA sequencing was performed on CD19+ B cells of newly diagnosed untreated RA patients (n=10), successfully methotrexate (MTX) treated RA patients in remission (MTX treated RA patients, n=18) and healthy controls (n=9). The majority of miRNAs was detected across all phenotypes. However, significant expression differences between MTX treated RA patients and controls were observed for 27 miRNAs, while no significant differences were seen between the newly diagnosed patients and controls. Several of the differentially expressed miRNAs were previously found to be dysregulated in RA including miR-223-3p, miR-486-3p and miR-23a-3p. MiRNA target enrichment analysis, using the differentially expressed miRNAs and miRNA-target interactions from miRTarBase as input, revealed enriched target genes known to play important roles in B cell activation, differentiation and B cell receptor signaling, such as STAT3, PRDM1 and PTEN. Interestingly, many of those genes showed a high degree of correlated expression in CD19+ B cells in contrast to other immune cell types. Our results suggest important regulatory functions of miRNAs in blood-derived CD19+ B cells of MTX treated RA patients and motivate for future studies investigating the interactive mechanisms between miRNA and gene targets, as well as the possible predictive power of miRNAs for RA treatment response.
Sammendrag
Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.