Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. I 1999 startet Statens Landbrukstilsyn, nå Mattilsynet, opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i kommersiell potetdyrking kartlagt i alle landets fylker. Prøvene som ble tatt ble analysert med moderne, anerkjente serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen på virksomheten fikk pålegg om strenge saneringstiltak. Prosjektet ble fortsatt i årene 2003-2008 og 2011 - 2015. Alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte, eller hvor det var mistanke om smitte, i tillegg nye dyrkere, og stikkprøver fra øvrige dyrkere, ble prøvetatt i hvert fylke. I 2019 ble arbeidet med kartlegging på ny gjenopptatt, basert på Mattilsynets risikovurderinger for uttak av prøver rundt i landet. Laboratoriet har vært akkreditert av Norsk Akkreditering for testing på lys ringråte med metodene IFAS og biotest på eggplanter siden 2009, og for realtime PCR siden 2014. En ny realtime PCR med primer og probe for et annet genområde ble akkreditert i løpet av 2021 og kan i fremtiden brukes som bekreftende metoder ved påvisninger. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 utførte NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet et OK program på importpotet. 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Metoden realtime PCR (to forskjellige oppsett) ble akkreditert for testing av mørk ringråte sommeren 2020. I sesong 2021 ble alle prøver av norsk matpotet levert inn for testing av lys ringråte også testet for mørk ringråte. Det ble i 2021 mottatt 360 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2021 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2021 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: absent, pest not recorded.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Balke HveemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bosetningsmønsteret var tidligere knyttet til forekomst av spesielle ressurser, for eksempel mineraler eller transportknutepunkt. Koblingen til transportknutepunkt er fortsatt viktig, mens koblingen til ressursforekomster er mindre relevant i dag. Tettstedene flyttes imidlertid ikke, og de historiske føringene beholder sin betydning. Felles for de fleste tettsteder var at de hadde god tilgang på jordbruksprodukter fra sine nære omgivelser. Som en følge av dette oppstår det raskt konflikter knyttet til jordbruksareal når tettsteder vokser. Med et begrenset jordbruksareal totalt, og et ønske om å konsentrere befolkningen nær eksisterende tjenester og infrastruktur, oppstår det raskt målkonflikter knyttet til areal. Majoriteten av befolkningen her i landet bor nå i tettsteder, men er det samsvar mellom tettstedenes arealvekst og deres befolkningsvekst? Ved bruk av informasjon om arealbruk, befolkningsutvikling og endring i dette over tid, samt geografiske analyser (GIS), har vi sett nærmere på hvilke tettsteder som vokser i henholdsvis areal og befolkning. Resultatene viser tydelig at det er høy grad av samsvar mellom hvor det er jordbruksareal, og hvor det er bosetning. Vi ser også at flertallet av tettsteder (70 %) vokser i areal. Når det gjelder befolkningsvekst, er bildet sammensatt. Omtrent 25 % av tettstedene har en negativ befolkningsutvikling i den undersøkte perioden. Vi finner at det ikke er en entydig kobling mellom areal- og befolkningsvekst, og diskuterer hvordan dette kan få betydning for forvaltningen av jordbruksareal fremover. I korte trekk ser vi ingen tegn til at jordvernkonflikter vil bli historie innen overskuelig fremtid. Dette mener vi bør føre til en debatt rundt hvordan fremtidig befolknings- og arealvekst skal foregå samtidig som jordvernet blir ivaretatt.
Forfattere
Siri Voll Dombu Ivar PettersenSammendrag
Denne utredningen forsøker å avdekke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som kan begrunne de såkalte konkurransetiltakene innenfor markedsordningen for melk. Bak tiltakene ligger en klar ambisjon med solid forankring i Stortinget. Inntrykket er likevel at det har vært en kronglete vei mot et komplisert reguleringssystem basert på uklare problemstillinger. Målene har vært uklare, de har blitt omdefinert, og det har stadig vært konflikt om virkemidler over ca. 24 år med prøving og feiling. Denne rapporten handler ikke om virkemidlene og om effektene av virkemiddelbruken i rimelig grad tilfredsstiller intensjonene. Rapporten drøfter først og fremst begrunnelsen for tiltakene, det vil si hvilke problemer som kan tilsi statlig intervenering og regulering for konkurranse i meierisektoren. Rapporten kan sammenfattes i fire hovedtemaer: • Hundre års historie med veksling mellom utfordrende konkurranse, velorganisert monopol og famlende, omstridte konkurransetiltak • Fire krav til et fungerende melkeregime • Formuende samvirker gir etableringshindringer i markedet for melkeråvare • Formuende samvirker gir ikke nødvendigvis effektivitetstap I sammendraget oppsummeres disse temaene, før det skisseres enkelte steg for å gi melkeregimet en bedre innretning.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ilaria Piccoli Till Seehusen Jenny Bussell Olga Vizitu Irina Calciu Antonio Berti Gunnar Börjesson Holger Kirchmann Thomas Kätterer Felice Sartori Chris Stoate Felicity Crotty Ioanna S. Panagea Abdallah Alaoui Martin A. BolinderSammendrag
Soil compaction (SC) is a major threat for agriculture in Europe that affects many ecosystem functions, such as water and air circulation in soils, root growth, and crop production. Our objective was to present the results from five short-term (<5 years) case studies located along the north–south and east–west gradients and conducted within the SoilCare project using soil-improving cropping systems (SICSs) for mitigating topsoil and subsoil SC. Two study sites (SSs) focused on natural subsoil (˃25 cm) compaction using subsoiling tillage treatments to depths of 35 cm (Sweden) and 60 cm (Romania). The other SSs addressed both topsoil and subsoil SC (˃25 cm, Norway and United Kingdom; ˃30 cm, Italy) using deep-rooted bio-drilling crops and different tillage types or a combination of both. Each SS evaluated the effectiveness of the SICSs by measuring the soil physical properties, and we calculated SC indices. The SICSs showed promising results—for example, alfalfa in Norway showed good potential for alleviating SC (the subsoil density decreased from 1.69 to 1.45 g cm−1) and subsoiling at the Swedish SS improved root penetration into the subsoil by about 10 cm—but the effects of SICSs on yields were generally small. These case studies also reflected difficulties in implementing SICSs, some of which are under development, and we discuss methodological issues for measuring their effectiveness. There is a need for refining these SICSs and for evaluating their longer-term effect under a wider range of pedoclimatic conditions.