Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Knut J. Huse Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Large differences were found in survival stratey among species and ecotypes. The maple and elm populations and the two southern birch populations all responded to high temperatures by rapid leaf expansion as a possible compensation for increased respiration loss, and themaple and birch also by increasing their stem elongation rates, thereby competing more efficiently for available light. In the northern subalpine birch population, however, the seedlings developed leaves with high net assimilation rates instead of increasing their leaf areas and stem elongation rates. In this population abiotic climatic factors rather than competition therefor seem to be the most important adaptive force.
Forfattere
Gunnar Ogner Magne Opem Gabriele Remedios Gro Sjøtveit Britt SørlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal O. Nilssen B. Myhre B.H. LindqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Grønlien G. Tengesdal Ivar FæsteSammendrag
På oppdrag fra NLVF ved Erik Eid Hohle, gjennomførte Institutt for bygningsteknikk, NLH, og Seksjon treteknologi, NISK, tørkeforsøk med brenselflis i Sel i Gudbrandsdalen sommeren 1988. Flisa ble tørket i ei universaltørke for høy, flis og korn. Dette er ei kaldluft-tørke. Tørka er konstruert ved Institutt for bygningsteknikk og er basert også på tilleggsvarme fra solinnstråling. Flisvirket besto av bjørk (3%), or (10%), gran (12%) og furu (75%). Hogging og transport av ialt 72 lm3 flis tok 9,5 timer med to mann, en prestasjon på ca. 7,5 lm3 pr. time. Tørkinga startet 4. juli. Gjennomsnittsfuktigheten i flisa var da 37,8%. Flisa ble tørket i et 80 - 90 cm tykt lag. Mottrykket i flisa var ca. 150 Pa (15 mm VS). Lufthastigheten gjennom flishaugen var ca. 18 cm/sek. Allerede etter ett døgn var fuktigheten i bunnsjiktet nede på ca. 14%, mens midt- og toppsjiktet hadde tørket ubetydelig. Etter to døgn var også fuktigheten i midtsjiktet kommet under 15%. Ved avslutningen av tørkinga etter fem døgn den 8. juli var middelfuktigheten 13,4%, men fremdeles ble det registrert fuktighet på 35% ett sted i toppsjiktet. Det totale vanninnholdet i flisa var da redusert fra ca. 7 tonn til 1,8 tonn. Tørrvekta av hele flispartiet er beregnet til 11,5 tonn. Den effektive brennverdien pr. kg var 3,0 kWh (10,8 MJ/kg) før tørkinga, mens den etter tørking var steget til 4,5 kWh/kg (16,2 MJ/kg), en total økning på 4100 kWh. Forbruket av elektrisk energi (vifte) var ca. 700 kWh. Tørrstofftapet i tørkeperioden var 0,32%. Etter lagring av flisa i 4 måneder hadde tørrstofftapet økt med ytterligere 0,38%. Ved omrøring i flisa i tørkeperioden var mengden av soppsporer i lufta over flisa betydelig over det nivå som regnes for helsefarlig. Etter 4 måneders lagring ble det registrert ubetydelige mengder soppsporer i lufta, selv ved omrøring i flisa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag