Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Det er et mål at plantevernmidler skal forsvinne raskt etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. Kjemiske plantevernmidler påvirkes imidlertid av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i miljøet, som igjen kontrollerer forsvinnings­prosessene som inkluderer binding, nedbrytning og transport fra jordbruksområder til vannressurser. Vær og klimaforhold er de viktigste kontrollfaktorene for forsvinning og tap av plantevernmidler fra jordbruksareal til miljøet, og transport av plantevernmidler styres av hydrologiske prosesseri jord. Høyest konsentrasjoner av plantevernmidler i vannmiljø finner man ved nedbør kort tid etter sprøyting. Kraftig nedbør eller vanning kort tid etter sprøyting fører til rask transport av plantevernmidler i løst form fra jord til bekkevann gjennom overflateavrenning, samt gjennom makroporetransport til dypere jordlag og grøfterør. Erosjonsprosesser vil også bidra til transport av partikkelbundne plantevernmidler med overflateavrenning eller gjennom makroporer. Nedbrytning av plantevernmidler er raskest i de øvre jordlag på grunn av høy mikrobiell aktivitet. På grunn av lav mikrobiell aktivitet under plogsjiktet vil vertikal transport av plantevernmidler føre til langsom nedbrytning og økt risiko for utlekking til grunnvann og/eller forsinka utlekking til bekkevann gjennom transport i dypere jordlag. Kalde somre og lave jordtemperaturer kan også føre til langsommere nedbrytning av plantevernmidler i jorda. Normalt vil man ikke forvente transport av plantevernmidler i perioder med tele, men under vintre med ustabile temperaturforhold og lite snø vil det være en risiko forbundet med fryse og tine perioder, da fryse-tine prosesser kan føre til frigivelse av plantevernmidler som er bundet til jordpartikler. Kjemiske plantevernmidler representerer et bredt spekter av kjemiske stoffer med tilsvarende store forskjeller i hvilke egenskaper som er styrende for deres skjebne i miljøet. Kationiske, anioniskeog ikke-ioniske stoffer bindes i ulik grad til organisk materiale, leirpartikler og oksider i jord, og jordforholdene vil dermed ha stor innvirkning på forsvinningsbildet. Små-skala forskjeller i binding, nedbrytning og transport av plantevernmidler forekommer innenfor et jordbruksareal på grunnav forskjeller/variabilitet i jordegenskaper og overflatetopografi. Dette kan gi opphav til soner med større risiko for utlekking av plantevernmidler. Risikokart for utlekking av plantevernmidler basert på detaljinformasjon om jordtype og topografi kan danne grunnlag for presisjonssprøyting påjordbruksarealer og slik redusere risikoen for diffus forurensning fra plantevernmidler. Presentasjonen vil gi en oversikt over prosesser og egenskaper ved jord og plantevernmidler som styrer spredning av plantevernmidler i miljøet, og mulige tiltak for redusert risiko for forurensning til vannmiljø.

Sammendrag

Plantevernmidler er en nødvendig innsatsfaktor i dagens landbruk for å opprettholde et høyt produksjonsnivå med høy kvalitet. De forventes å forsvinne raskt fra miljøet etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. På grunn av stor variasjon i dekjemiske og fysiske egenskapene til plantevernmidlene, samt variasjoner i klima, jordforhold og driftspraksis, vil dette imidlertid ikke alltid være tilfelle. Man kan derfor få spredning av plantevernmidler i miljøet bl.a. ved transport med vann og jordpartikler fra jordbruksareal til vannmiljø. Programmet for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å dokumenteremiljøkonsekvensene av dagens driftspraksis og endringer i denne praksisen over tid. Dette inkluderer registreringer av bruk av plantevernmidler i ulike driftssystemer, samt overvåking av mulig forekomst av plantevernmiddelrester i bekker og elver i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Disse nedbørfeltenedekker et bredt spekter av sandige, siltige og leirholdige jordarter, og overvåkingsresultatene viser at plantevernmidler tapes fra alle disse. Risikoen for transport er imidlertid størst på sandige jordtyper i forhold til leirholdig og organisk jord på grunn av sterkere binding i de sistnevnte. Da sandige jordtyper foretrekkes for produksjon av poteter og grønnsaker, har slike områder en høy risiko for tap avplantevernmidler fra jord til vannmiljø. Overvåkingsresultater viser også at plantevernmidler kan transporteres nedover i jorda og forurense grunt grunnvann. Slike overvåkingsdata er svært viktige for risikovurdering av plantevernmiddelbruk. Risikoen knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler bestemmes av tilstedeværelse i miljøet (eksponering) og giftighet overfor nytteorganismer (effekt). Når man vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av plantevernmidlerkreves det et relevant sammenliknings­grunnlag for de påviste konsentrasjonene i miljøet, og gjennom JOVA-programmet er det utarbeidet en database med vannkvalitetsstandarder for plantevernmidler i vann (miljøfarlighetsverdier). Disse er beregnet i henhold til gjeldende standarder satt i internasjonale retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier og retningslinjer for beregning av vannkvalitetsstandarder i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Presentasjonen vil gi en oversikt over noen hovedmønstre i bruk og forekomst av plantevernmidler imiljøet, med basis i overvåkingsdata fra JOVA-programmet de siste 18 årene.