Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.
Sammendrag
Årlig omsettes 7-800 tonn frø av ca. 15 grasarter/underarter til norske grøntanlegg. Rødsvingel, engrapp og flerårig raigras står for mer enn 90 % av omsetningen. Denne artikkelen gir først en oversikt over de viktigste egenskapene til de ulike artene/underartene. Deretter anbefales arter for green, fairway, prydplen, skyggeområder, teesteder, fotballbaner og landskapsformål.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Sandbaserte vekstmedier krever presis gjødsling. Skal gressplanten bli sterk må næringsstoff som påvirker fotosyntesen aldri bli minimumsfaktor. Næringtilgangen gjennom sesongen bør tilpasses gressartens vekstpotenisal og porsjoneres ut i forhold til de viktigste vekstfaktorene: temperatur, lys og fuktighet. Gjødsling sent om høsten gir bedre gjenvekst om våren, og ikke mer vinterskade.
Sammendrag
Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
En modell som beregner CO2-utslippene knyttet til bygninger er utvidet til å omfatte anlegg og drift av grøntanlegg. Utslipp fra materialbruk og skjøtselsmetoder beregnes. Det er også laget en enkel modell som viser effekten av tomtevalg. Konsekvensene av omdisponering av jord er kompliserte. Modellen er derfor sterkt forenklet. Å benytte myrjord har betydelige konsekvenser.
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.
Sammendrag
Beiting av planter i vekst er hovedkilde til flerumetta fettsyrer i kjøtt og melk hos drøvtyggere. Lammekjøtt produsert på beiter har et signifikant høyere innhold av omega-3 fettsyren alfa-linolen (ALA), enn lammekjøtt produsert på surfôr/kraftfôr.
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Kristian Thorup-Kristensen Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk juletreproduksjon har de siste årene hatt stor vekst, og det har spesielt blitt satset på edelgran (Abies spp.). Dette har ført til uforutsette sykdomsproblemer. Blant annet gjør soppen Sydowia polyspora, som også har vist seg å være frøoverført, stor skade. Vi har i den forbindelse forsøkt å finne effektive metoder for å eliminere frøsmitten samtidig som spireevnen opprettholdes.