Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heli Fitzgerald Jens Weibull Kristina Bjureke Dag Terje Filip Endresen Jenny Hagenblad Marko Hyvärinen Elina Kiviharju Morten Rasmussen Hjörtur Þorbjörnsson Anna PalméSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heli Fitzgerald Jens Weibull Kristina Bjureke Dag Terje Filip Endresen Jenny Hagenblad Marko Hyvärinen Elina Kiviharju Morten Rasmussen Hjörtur Þorbjörnsson Anna PalméSammendrag
Vilda kulturväxtsläktingar är helt nödvändiga för att vi ska kunna hantera framtida utmaningar som rör tryggad livsmedelstillgång, ett miljömässigt hållbart jordbruk och att anpassa våra grödor till klimatförändringar.
Forfattere
Merike Sõmera Anders Kvarnheden Cécile Desbiez Dag-Ragnar Blystad Pille Sooväli Jiban Kumar Kundu Mark Gantsovski Jim Nygren Hervé Lecoq Eric Verdin Carl Jonas Jorge Spetz Lucie Tamisier Erkki Truve Sebastien MassartSammendrag
High-throughput sequencing technologies were used to identify plant viruses in cereal samples surveyed from 2012 to 2017. Fifteen genome sequences of a tenuivirus infecting wheat, oats, and spelt in Estonia, Norway, and Sweden were identified and characterized by their distances to other tenuivirus sequences. Like most tenuiviruses, the genome of this tenuivirus contains four genomic segments. The isolates found from different countries shared at least 92% nucleotide sequence identity at the genome level. The planthopper Javesella pellucida was identified as a vector of the virus. Laboratory transmission tests using this vector indicated that wheat, oats, barley, rye, and triticale, but none of the tested pasture grass species (Alopecurus pratensis, Dactylis glomerata, Festuca rubra, Lolium multiflorum, Phleum pratense, and Poa pratensis), are susceptible. Taking into account the vector and host range data, the tenuivirus we have found most probably represents European wheat striate mosaic virus first identified about 60 years ago. Interestingly, whereas we were not able to infect any of the tested cereal species mechanically, Nicotiana benthamiana was infected via mechanical inoculation in laboratory conditions, displaying symptoms of yellow spots and vein clearing evolving into necrosis, eventually leading to plant death. Surprisingly, one of the virus genome segments (RNA2) encoding both a putative host systemic movement enhancer protein and a putative vector transmission factor was not detected in N. benthamiana after several passages even though systemic infection was observed, raising fundamental questions about the role of this segment in the systemic spread in several hosts.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fernanda Canassa Celeste P. D'Alessandro Sidcleide B. Sousa Clarice G. B. Demétrio Nicolai Vitt Meyling Ingeborg Klingen Italo Delalibera Jr.Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Jan Karstein Henriksen Finn Walland Geir Næss Eystein Ystad Anne Kjersti BakkenSammendrag
•Blandingseng med rødkløver og gras høsta to ganger i sesongen gir lavere grovfôrkostnader sammenlignet med tre slåtter per år i blandingseng eller timoteibasert eng som høstes to eller tre ganger. •Blandingsenga slått to ganger per sesong gir også lavest total fôrkostnad (grovfôr + kraftfôr) selv om treslåttsystemene reduserte behovet for kraftfôr. • Sjøl om en kan bruke mindre og billigere kraftfôr ved tre slåtter, greier en ikke å dekke inn de høyere dyrkings- og høstekostnadene. • Femårig engomløp kommer generelt bedre ut økonomisk enn treårig, selv om avlingsnivået er litt lavere. Avlingsøkninga kompenserer ikke for de økte dyrkingskostnadene. • Blandingseng med kløver, som er moderat gjødsla og høsta to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpris