Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Prosjektet "Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland" (2000 - 2003), som ledes fra Planteforsk Kise er godt i gang. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av fylkene bidrar i prosjektet. Prøvefelt med jordbærsorter er lagt ut hos dyrkerne, og forsøksfelt med sorter, alternative metoder mot jordbærmjøldogg og antagonistiske sopper mot gråskimmel er etablert ved Planteforsk Kise og hos èn av dyrkerne. Artikelen presenterer resultater etter første sesong.
Sammendrag
Et fireårig feltforsøk i jordbær ble anlagt i Nord-Atlantisk kystklima med forskjellig dekkemateriale i sortene "Korona", "Nora " og "Jonsok".
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Erfaringer med økologisk jordbærproduksjon på Finnskogen. Tor Prestegard deler sine erfaringer når det gjelder valg av sorter, dyrkingsteknikk og økonomi
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra en ripsdyrker på Sjælland, og fra forskningsstasjonen Årslev på Fyn, presenteres i del 2 av artikelen.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra to solbærdyrkere presenteres i artikelen.
Forfattere
T. Garmo H. Volden Ø. Havrevoll E. Norberg E. Thuen H. Steinshamn Mats Høglind Håvard SteinshamnSammendrag
I artikkelen gis eksempel på variasjon i innholdet av NDF i beitegrøde og hvordan innholdet virker inn på nedbrytningskarakteristikk i vomma bestemt in sacco.
Sammendrag
Årleg turrstoffproduksjon vart estimert frå åtte år gamle epletre med sortane "Fuji", "Royal Gala" og "Braeburn" poda på grunnstamma M9 og forma som slank spindel. Både frisk- og turrstoffproduksjon auka liniært med mengda av ljos som vart oppfanga i trea. Denne samanhengen tilsvarar ei avling på 16.9 tonn pr. daa med ei ljosoppfanging på 90 %. Energien som vart omdanna frå ljos i vekstsesongen til turrstoff i New Zealand var tilsvarande som i England. Skilnaden mellom desse to landa er at New Zealand har ein lengre vekstsesong og høgare innstråling. Turrstoffproduksjonen var fordelt til frukt, treaktig vev og blad med ei fordeling til frukt på 74, 72 og 63% for dei tre sortane "Braeburn", "Fuji" og "Royal Gala".
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Eplesorten "Discovery" poda på 8 grunnstammervart prøvde i intensive plantesystem i fem år ved to lokalitetar. Grunnstammene var to seleksjonar av M.9 (EMLA, RN.29), to frå den Polske (P) serien (P.59, P.60), tre frå Geneva (G) serien (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Tre-storleiken var signifikant påverka av grunnstammene. P.59, G.78730-026 og M.9 RN.29 gav dei minste og G.30 og G.202 dei største trea målt som stammetverrmål. Avlinga var størst på P.59 og G.30 fylgd av G.202, P.60 and M.9 EMLA. Effektiviteten var største hjå tre av P.59 og dei to M.9 klonane. Det var liten skilnad på fruktvektene. Fruktkvaliten var generelt høg og det var liten skilnad mellom dei ulike grunnstammene.
Sammendrag
Tynning av dei viktigaste fruktsortane våre er eit absolutt krav for å sikra jamne avlingar og god kvalitet på frukta. Handtynning åleine er arbeidskrevjande og kostbart. Vanleg dyrkingspraksis er difor å nytta eit kjemisk tynningsmiddel først og så deretter justera for hand. For tida er berre Cerone og Ammoniumthiosulfat (ATS) godkjende som tynningsmiddel i eple og plomme og i tillegg svovelkalk i plomme. I forsøk dei siste åra har ATS gjeve god tynningsverknad i både eple og plomme. Middelet vert sprøytt ut når frukttrea står i full blom. Truleg verkar stoffet fysisk med sviing av dei blomane som allereie ikkje er pollinerte. For å få meir røynsle med dette stoffet, vart det i 2000 gjennomført storskalaforsøk hjå dyrkarar i Sogn og Fjordane med finansiering frå FMLA Sogn og Fjordane. Sprøyting under blomstringa med ATS og svovelkalk gav tilfredstillande tynningseffekt til plommesortane "Opal" og "Victoria". Tilsvarande bruk med ATS til eplesortane "Kronprins", "Summerred" og "Aroma" heva kvaliteten og reduserte avlinga noko, men auka blomemengda på trea året etter.