Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.
Sammendrag
Sammendrag av foredrag som ble holdt på engelsk på et COST-møte om nyttenematoder i Italia i juni 2005. Foredraget tok for seg biologien til jordbærsnutebille og bringebærbille og så på mulighetene for å bekjempe dem med nematoder. Se engelsk versjon for mer informasjon
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Denne innbudte kommentaren tar for seg utfordringer og muligheter i forbindelse med at norske frukt- og bærdyrkere har svært få skadedyrmidler igjen å bruke.
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Marie Bengtsson Trond Hofsvang Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.
Sammendrag
Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.
Sammendrag
The objective of this study was to examine the effects of increasing temperature (+2-2.5°C) and CO2 (370 ppm vs. 550 ppm) and 30% shading compared to outdoor conditions on autumn growth of a northern (63°N) and a southern (59°N) ecotype of Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. Pieces of rhizomes (E. repens) and roots (C. arvense, S. arvensis) were planted in pots in May 2004 and grown outdoors at 58°N until the start of the experiment in September. The plants were cut to 20 cm height before start of experiment. Every fortnight developmental stage, leaf area, dry weight of above ground and belowground plant parts, and root/rhizome length were assessed. After cutting, E. repens regrew with new shoots and more leaf area until the end of the experiment, while S. arvensis withered shortly after the start of the experiment. C. arvense held an intermediate position with small regrowth on the existing shoots, while leaf area decreased. The southern ecotype of S. arvensis and C.arvense developed more roots than the northern ecotype with a corresponding lower shoot/root-ratio. The southern ecotype of C. arvense also produced more leaf area. The northern ecotype of E. repens developed more leaf area and shoot and root/rhizome dry weight. The leaf area and shoot dry weight averaged over all species, and the leaf area of E. repens and C. arvense increased with increasing temperature and shading. Elevated CO2 increased the leaf area of E. repens. Since the roots/rhizomes were little affected by changes in autumn climate, it is expected that next year"s infestation level is also not greatly influenced.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.