Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
The objective of this study was to examine the effects of increasing temperature (+2-2.5°C) and CO2 (370 ppm vs. 550 ppm) and 30% shading compared to outdoor conditions on autumn growth of a northern (63°N) and a southern (59°N) ecotype of Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. Pieces of rhizomes (E. repens) and roots (C. arvense, S. arvensis) were planted in pots in May 2004 and grown outdoors at 58°N until the start of the experiment in September. The plants were cut to 20 cm height before start of experiment. Every fortnight developmental stage, leaf area, dry weight of above ground and belowground plant parts, and root/rhizome length were assessed. After cutting, E. repens regrew with new shoots and more leaf area until the end of the experiment, while S. arvensis withered shortly after the start of the experiment. C. arvense held an intermediate position with small regrowth on the existing shoots, while leaf area decreased. The southern ecotype of S. arvensis and C.arvense developed more roots than the northern ecotype with a corresponding lower shoot/root-ratio. The southern ecotype of C. arvense also produced more leaf area. The northern ecotype of E. repens developed more leaf area and shoot and root/rhizome dry weight. The leaf area and shoot dry weight averaged over all species, and the leaf area of E. repens and C. arvense increased with increasing temperature and shading. Elevated CO2 increased the leaf area of E. repens. Since the roots/rhizomes were little affected by changes in autumn climate, it is expected that next year"s infestation level is also not greatly influenced.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Notisen presenterer biologi og utseende til stikkelbærbladveps, som kan snauspie busker av stikkelsbær og rips. Den etterlyser også opplysninger om bladvepslarver i solbær i Norge.
Forfattere
Richard Meadow Tor J. JohansenSammendrag
Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Det synes å være en sammenheng mellom målerangrepene i fjellet og solflekkaktiviteten. Sammenhengen kan være at ved lav solflekkaktivitet øker innstråling av UV-lys og at bjørka må prioritere beskyttelse mot UV-lyset fremfor beskyttelse mot insektangrep.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.