Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Årolilja Svedal JørgensrudSammendrag
Wool, design and textiles in the context of agriculture, landscape and ecology.
Forfattere
Stig A. Borgvang Dorinde Mechtilde Meike Kleinegris Viswanath Kiron Katerina Kousoulaki Maria Barbosa Anabela Raymundo Carlos Unamunzaga Anne Kjersti Uhlen Sander Hazewinkel Hans Torstein Kleivdal Trude Wicklund Kai Kristoffer Lie Nils-Arne Ekerhovd Kristian Fuglseth Dag Hjelle Arne Edvard Rosland Hortemo Hans Petter Kleppen Jørund Hagen Helen Haaland Per Fredriksen Shuichi Satoh Rene Wijffels Kari SkjånesSammendrag
The knowledge- and technology platform developed within the ALGAE TO FUTURE project aims to lay a foundation for an industrial microalgae production in Norway. In the project ALGAE TO FUTURE, funded by the Norwegian Research Council 2017-2021, with a consortium of 20 national and international research and industry partners, research and product development of microalgae biomass have been approached from multiple angles merging multiple research fields. The focus of the research has been bioprocess developments linked to lipids, carbohydrates and proteins, where species selection and cultivation conditions are used to obtain microalgae biomass with specific nutrient composition targeting specific products. We have chosen to target the development of three example products, namely 1) bread using algae biomass with high protein content, 2) beer using algae biomass with high content of starch and starch-degrading enzymes, and 3) fish feed using algae biomass with high PUFA content. These case studies have been chosen in order to demonstrate the use of algal biomass from various algae species with highly different nutrient composition suitable for different products. We have in this project studied the whole process line from small scale microalgae cultivation technology, upscaling cultivation, processing of algae biomass, shelf life, food/ feed product development, food safety and consumers attitudes. Some highlights from the four-year project period will be presented. Results from these activities may contribute towards the use of microalgae as part of the future Norwegian bioeconomy.
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli J. Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Semi-naturlig eng er en truet naturtype i Norge og er i sterk tilbakegang. ASO (arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng) metoden er utviklet for å kunne gi arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og for tilstanden og status til de gjenværende arealene med semi-naturlig eng i Norge samt levere indikatordata til fagsystem for økologisk tilstand. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å gjennomføre det første året med full-skala overvåking av semi-naturlig eng og å gi anbefalinger for videreføring av ASO. I 2021 ble ASO gjennomført for førte gang med overvåking i full skala. 18 overvåkingsområder fordelt over hele Norge ble undersøkt. ASO metoden består av en kombinasjon av flybildetolking, feltarbeid og kvalitetssikring i etterkant av feltarbeidet. Data ble registrert og levert i Survey 123 app, NiN app, Arter app og som excel-dokument. Feltinstruks gjeldende for 2021 ble benyttet. Det ble totalt registrert 147 semi-naturlige enger med et samlet areal på 1420 daa. Av de underordnede typene av semi-naturlig eng ble naturbeitemark registrert oftest, etterfulgt av slåttemark og hagemark. Omtrent halvparten av engene var intakte mens andre halvdelen var ikke intakte og i en form for gjengroing eller brakklegging. De fleste engene hadde en moderat eller lav lokalitetskvalitet. Det ble registrert totalt 499 karplanter og det var stor variasjon i antall arter mellom engene. Av disse artene ble 26 ansett som problemarter i enga. Semi-naturlig eng i ASO overlapper med svært mange ulike arealressurstyper (AR5). En kan dermed ikke utelukke områder med bestemte arealtyper fra å inngå i ASO....