Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1987

Sammendrag

Foranledningen til dette arbeidet var en henvendelse fra cand. fil. Øystein Bottolfsen, Stokmarknes. Han skaffet til veie borprøver fra opptil 600 år gamle furuer i Vesterålen og ville vite hva årringene kunne fortelle om klimaet i Vesterålen fra 1700 til 1850. Av de tilsendte prøvene kunne jeg bruke ni prøver fra ialt syv trær. Jeg er klar over at dette materialet er i knappeste laget, men det var nå en gang det jeg hadde å arbeide med. Det som ble målt var årringbreddene, høstvedbreddene i % av årringbredden, høstvedstyrken etter en skjønsmessig skala 0-8 samt antall harpikskanaler i høstveden pr. 8 mm periferi.Materialet ble sammenliknet med Asbjørn Ordings årringindekser fra Steigen (Ording 1941). Det forholdsvis gode samsvaret sannsynliggjør at årstallene for årringseriene er korrekte. For å få et begrep om forholdet mellom årringobservasjoner og klimafaktorer i denne del av landet, har jeg sammenliknet meteorologiske tall fra Svolvær med årringserier 1901-1932. På grunnlag av disse sammenlikningene har jeg forsøkt å beskrive klimautviklingen i tida 1701-1850 for Vesterålen. Til vurdering av klimavekslingene, på grunnlag av årringdata, er det heftet en del svakheter. Fordi årringbreddene må korrigeres for alderseffekt, vil det samtidig bli korrigert vekk effekten av en mulig langtidsforandring i klimaet. Dessuten kan det oppstå feilkilder i bedømmelse også av kortvarige klimavekslinger på grunn av hogstinngrep, insektangrep og soppsykdommer. Det ser ikke ut for at slike forstyrrende momenter har hatt noen særlig effekt på materialet fra Forfjorddalen.

Til dokument

Sammendrag

I dette arbeidet omtales syv treslag som nå er blant de mest aktuelle artene til bruk i juletre- og pyntegrøntproduksjonen. Disse er Abies nordmanniana, A. procera, A. lasiocarpa, A. amabilis, A. veitchii, Picea engelmannii og P. omorika. For hver av artene presenteres det naturlige utbredelsesområdet illustrert med en kartskisse. Også vekstforholdene i disse områdene blir omtalt. Erfaringer man har med artene fra forsøk og andre typer plantninger her i Norge eller i Norden refereres, herunder valg av mulige provenienser. Med utgangspunkt i inndelingen av Norge i frøsankeområder for de hjemlige skogstrærne, er det laget en anbefaling om i hvilke områder av landet de aktuelle artene og provenienser av disse bør kunne brukes. Frøforsyningen av disse treslagene diskuteres, særlig med vekt på om det er tilgang til frø fra de deler av artenes utbredelsesområder som må antas å være de beste til norske vekstforhold. Til slutt nevnes en stikkordsmessig foredlingsstrategi.

Sammendrag

Ut fra antagelsen om at skogplanteproduksjon i dagens system er en labil virksomhet, blir enhver hendelse på enkeltplantenivå av stor betydning for produksjonsresultatet. Dette nødvendiggjør en beskrivelse av dyrkningssystemets enkelte deler før de sammenholdes med plantenes preferanser. De fysiske forhold i rotsonen har historisk vært det store problem ved dyrking av planter i potter. Rotdød, slik den opptrer i norske skogplanteskoler, er i et slikt perspektiv et typisk fenomen. For å karakterisere forhold som tilbys plantene, ble vekstmediets volum, volumstabilitet, tetthet og innblanding av perlite i torv (askekonsentrasjon) estimert i 11 planteskoler. De absolutte nivåer og variasjonen i disse parametrene varierte fra planteskole til planteskole. I hovedsak var variasjonene like store innen som mellom planteskoler. I flere tilfeller antydet observasjonsverdiene små muligheter til å gjennomføre dyrkningen uten å forvente skader.En testmetode for vekstmedia foreslåes i rapporten. Metoden er en teoretisk enkel kombinering av tetthet og askekonsentrasjon hvor koeffesientene i en rettlinjet regresjon brukes for å karakterisere mediaegenskapene i dyrkningssammenheng. Reduksjon av variasjonen brukes tilsvarende som et mål for presisjon under preparering og fylling. Metoden kan anvendes for å karakterisere torvtyper i blanding med perlite og fordele årsakene til variasjoner i tetthet mellom blandingsforhold, pakningstetthet og teknisk pålitelighet.