Sjukdom på ålegras langs norskekysten

erfl-20220202-135107

Strendene langs Oslofjorden er dekket av is, men under overflaten vokser ålegrasenger, et viktig habitat for livet i fjorden. NIBIO-forskerne May Bente Brurberg og Venche Talgø har undersøkt helsetilstanden til ålegraset. Foto: Erling Fløistad

Ålegrasenger er økosystemer av stor betydning som oppvekststed for mange marine dyrearter, blant dem kysttorsken. Når ålegraset skades, vil derfor både torsken og mange andre arter bli skadelidende. Ålegrasenger skades av utbygging i strandsonen, fremvekst av trådalger og lignende, men ålegras er også utsatt for sjukdommer.

Ålegras (Zostera spp.) kan minne om alger, men er flerårige, blomstrende planter som vokser i sjøen. De danner store enger som er viktige økosystemer som habitat for mange marine arter. Ålegras er vanlig langs hele norskekysten, men dessverre ser vi en global trend med redusert ålegrasbestand.

NIBIO-forsker Venche Talgø har arbeidet med sjukdoms-organismer på planter i over 25 år, spesielt på busker og trær. Talgø er oppvokst på en øy i Ryfylke, og i 2017 tok hun initiativ til å analysere noen prøver av ålegras derfra med tydelige sjukdoms-tegn. Siden 2018 har hun og kollegaene hennes påvist flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten, også langs strendene i Vestby ved Oslofjorden. Talgø er usikker på hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras, men hun mener det er behov for videre forskning.

erfl-20220202-134851.jpg
Prøve av ålegras funnet flytende i fjorden ved Son i februar 2022. Foto: Erling Fløistad

Både Phytophthora og Halophytophthora gjør skade på ålegras

Siden arter av Phytophthora og deres slektninger ofte gir alvorlig sjukdom på landlevende planter, er det grunn til å mistenke at det er disse artene som har ført til skadene vi ser på ålegras langs norskekysten. Skadene består av mørke flekker med dødt vev på bladverket og råte i røttene.

Kulturer som vokste frem ved isolering fra sjukt ålegras på selektiv agar for Phytophthora og andre nærstående arter, ble rendyrket, og bestemt til art ved hjelp av DNA-analyse ved laboratoriet til NIBIO-kollega May Bente Brurberg. Sammen har forskergruppa nå funnet to Halophytophthora-arter og tre Phytophthora-arter.

– Fire av artene er ikke tidligere påvist i Norge, forteller Brurberg.

Fig. 5, DSC02236.JPG
Sjukdomssymptomer (mørkt, dødt vev) på ålegras ved Porkholmen. Foto: Venche Talgø

Behov for smitteforsøk for å kartlegge skadepotensialet

Forskerne har observert at det skylles i land mye ålegras langs strender både på Vest- og Østlandet, og de har isolert Phytophthora og Halophytophthora fra ålegras med sjukdomssymptomer.

– Vi har vært i kontakt med fiskere ved Oslofjorden som mener at det flyter mer ålegras i sjøen nå enn tidligere, forteller Brurberg.

– Ut fra det vi vet om Phytophthora på landplanter, tenker vi at røttene på ålegraset blir så skadet av angrep fra Phytophthora, at plantene løsner fra bunnen, spesielt i uvær og ved sterk strøm.

For å bevise hvor skadelige de isolerte Phytophthora- og Halophytophthora- artene er på ålegras, må forskerne få tak i friskt ålegras for å utføre smitteforsøk. I Nederland fikk de ikke gjennomført dette fordi det på aktuelt tidspunkt var umulig å oppdrive friskt frø eller planter. Også ålegrasfrø fra Sverige og Danmark viste seg å ha smitte av Phytophthora.

– Vi kjenner til et sted på Vestlandet med en tilsynelatende frisk ålegrasbestand, forteller Talgø. Frø eller planter derfra håper vi kan brukes i smitteforsøk, gitt at ressurser blir tilgjengelige. En utvidet kartlegging for å fastslå sjukdomsstatus på ålegras i Norge bør også gjennomføres, er begge forskerne enige om.

KONTAKTPERSON
14.jpg
Fakta om ålegras

Ålegras (Zostera spp.) er blomstrende, flerårige planter som vokser i sjøen. Ålegras kan danne store enger på relativt grunt vann. Ved at røttene binder sand og mudder fører de ofte til klart vann. De kan vokse helt ned til 10 meter, men oftest grunnere. Ålegras danner et viktig økosystem som gir ly for mange marine arter, inkludert fiskeyngel som lever beskyttet i ly av bladene. Ålegras bidrar også til å fange CO2 og lagre karbon. Disse egenskapene har bidratt til at ålegras omtales som havets regnskog eller undervannsjungel. Ålegras er vanlig langs hele norskekysten nord til polarsirkelen, men finnes også lenger nord.

Fakta om Phytophthora og Halophytophthora

Phytophthora er en slekt med mange aggressive planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter. Navnet betyr planteødelegger (phyto = plante, phthora = ødelegger). Rundt 200 Phytophthora-arter er beskrevet, og flere nærstående slekter har lignende egenskaper. Alle tilhører gruppa oomyceter i det gule riket (Chromista), som har særtrekk som skiller det fra sopp-, plante- og dyreriket. Phytophthora ligner på sopp, de formerer seg ved hjelp av sporer, men skiller seg fra soppene blant annet ved at de har cellulose i celleveggene. Phytophthora og dens slektninger har sporer som beveger seg i vann og er avhengige av vann for spredning. Slekten Halophytophthora, som også tilhører det gule riket, lever mest i brakk- og saltvann, og kan skade planter som vokser der.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Over hele verden har sjøgrasenger minsket dramatisk og blant de berørte artene er ålegras (Zostera spp.). Ålegrasenger er av stor betydning som oppvekststed for mange marine arter, blant dem torskeyngel. Ålegrasenger skades av mudring og andre fysiske inngrep i strandsoner, men ålegras er også utsatt for sjukdomsorganismer og andre biotiske skadegjørere. Vi rapporterer her funn av flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten. Hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras er usikkert, så videre forskning er nødvendig.