Pærebrann for første gang påvist i kommersiell fruktdyrking

Forside

Pærebrann er regnet for å være en av verdens mest skadelige sykdommer på epler og pærer. Foto: Venche Talgø.

Pærebrann er regnet for å være en av verdens mest skadelige sykdommer på epler og pærer. I sommer ble sykdommen funnet i en nyetablert frukthage i Strand kommune, Rogaland.

Pærebrann er regnet for å være en av verdens mest skadelige sykdommer på epler og pærer. Utbrudd av pærebrann har i mange land stor økonomisk betydning i fruktproduksjon, i tillegg til at sykdommen ødelegger prydbusker og trær i parker og grøntanlegg.

I Norge ble pærebrann først funnet for 33 år siden, men gjennom å sette inn ulike tiltak har man klart å holde den borte fra norske frukthager frem til nå. I Rogaland er pærebrann tidligere funnet sporadisk på epletrær i privathager, men i sommer ble bakterien for første gang påvist i kommersiell fruktproduksjon i Norge.

Fig. 1_JPEG.jpg
Ved angrep av pærebrann (Erwinia amylovora) er det typisk at infeksjonen sprer seg i ledningsvevet og danner mørke partier fra bladbasis og utover. Her på rød ‘Gravenstein’ (venstre) og rød ‘Aroma’ (midten og høyre). Angrepet til venstre har trolig startet som en blomsterinfeksjon. Strand kommune, Rogaland 17. juli 2020. Foto: Venche Talgø.

Funn bekreftet med DNA-analyse

Alle eplesortene som var plantet i frukthagen i Strand kommune hadde tydelige symptomer på pærebrann. Frukttrærne ble importert fra Nederland og plantet i 2019 og 2020. Importen kan ikke helt utelukkes som spredningsvei, men mye tyder imidlertid på at smitten har kommet fra infiserte planter i nærområdet.

Mattilsynet tok ut prøver av rød ‘Gravenstein’ som hadde symptomer på pærebrann i tillegg til prøver fra infisert bulkemispel og sprikemispel fra tilgrensende vegetasjon. Prøvene ble sendt til NIBIO - Divisjon Bioteknologi og plantehelse 6. juli 2020.

- Mistanken om pærebrann ble bekreftet i alle prøvene, først ved hjelp av en hurtigtest og deretter en DNA-analyse, forklarer NIBIO-forsker Juliana Irina Spies Perminow.

Den 17. juli var NIBIO-forsker Venche Talgø på befaring i eplehagen sammen med Mattilsynet og tok flere prøver. Ifølge Perminow ble pærebrannbakterien påvist på ny i disse prøvene gjennom isolering og hurtigtest fra prøver av rød ‘Gravenstein’, rød ‘Aroma’, ‘Katja’ og rød ‘Elstar’. I tillegg er det ikke uvanlig at noen trær kommer med blomster på nye skudd utover i sesongen noe Venche Talgø observerte 17. juli i det smitta feltet i Strand.

Fig. 6_JPEG.jpg
Slimete, lysegrå kolonier av pærebrannbakterien Erwinia amylovora dyrket frem på kunstig vekstmedium (oppe og nede til venstre), og resultater av syv hurtigtester (høgre). De to strekene som er indikert med blå piler viser at de testede bakteriekoloniene var E. amylovora. Dersom prøvene hadde vært negative, ville det bare fremkommet en strek på teststripa. Foto: Juliana Irina Spies Perminow

Flere potensielle smittekilder

Mattilsynet observerte betydelig smitte av pærebrann i bulkemispel og sprikemispel i området rundt den aktuelle frukthagen. De nærmeste eksemplarene stod i kun 200 m avstand fra produksjonsområdet.

- Det var også bikuber i nærheten, og bier er kjent for å kunne overføre smitte av pærebrann fra plante til plante under blomstring, sier Perminow.

Hun forklarer at mispelartene har lang blomstringsperiode så de tiltrekker seg bier både om våren og utover sommeren. Epletrærne som ble plantet etter kjølelagring i 2020, blomstret også relativt sent, og dette kan muligens forklare hvorfor angrepet generelt var høyere på disse trærne enn de som var plantet i 2019.

I tillegg er det ikke uvanlig at noen trær kommer med blomster på nye skudd utover i sesongen noe som ble observert 17. juli i det smitta feltet i Strand.

- Slik sen blomstring i eple, som kan sammenfalle med optimalt klima for bakterieutvikling og full aktivitet av bier i infiserte mispler, kan gjøre at trærne blir utsatt for blomsterinfeksjon utover den normale blomstringsperioden i mai, sier NIBIO-forskeren.

Pærebrann kan spre seg svært raskt ved temperaturer over 20 ⁰C. Værforhold som varme, fukt og vind var tydeligvis gunstig for pærebrannutvikling og spredning i Ryfylke i 2020, da det midt i juli ble observert utbrudd på bulkemispel flere steder, blant annet på Sand i Suldal kommune og Nord-Talgje i Stavanger kommune.

 

Latent smitte er en stor fare

Latent pærebrannsmitte i plantemateriale representerer generelt en stor fare for introduksjon av den skadelige bakterien fra utlandet. Frem til november 2015 var det forbudt å importere vertplanter for pærebrann til Norge, men myndighetene har nå åpnet for import av ungplanter av kjernefrukt fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme.

- I den aktuelle frukthagen i Strand kan det ikke utelukkes at det kom pærebrannsmitte med det importerte plantematerialet, men mye taler for at det i dette tilfellet var snakk om lokale smittekilder. Denne antakelsen forsterkes av at det ved inspeksjon av seks andre epleproduksjoner i kommunene Strand og Hjelmeland ikke ble påvist symptomer på pærebrann i plantinger av rød ‘Gravenstein’ fra det samme importpartiet som det som ble plantet på gården med utbrudd, sier Perminow.

 

Vanskelig å bekjempe

Pærebrann er svært vanskelig å bekjempe, ettersom det ikke finnes aktuelle kjemiske preparater mot bakterien. Helt siden sykdommen første gang ble påvist i Norge i 1986 har det pågått et intenst arbeid med årlig kartlegging og rydding av smittede vertplanter. De siste årene har det imidlertid ikke vært ressurser til å rydde alt i store byer som Bergen og Stavanger. I stedet har det blitt satset på forebyggende fjerning av friske vertplanter i nærheten av fruktproduksjon og planteskoler.

KONTAKTPERSON
Plantehelseaaret2020-logo-V-wb.gif
Fakta om pærebrann

Pærebrann er en alvorlig sykdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Sykdommen skyldes bakterien (Erwinia amylovora) som primært infiserer fruktblomstene, men som også kan angripe nye blad og skudd. Sykdommen kan spre seg svært raskt ved temperaturer over +20 ⁰C. Det finnes ikke effektive kjemiske middel mot pærebrann, og sykdommen er derfor svært vanskelig å bekjempe.

Pærebrann er en karanteneskadegjører som er underlagt offentlige tiltak i henhold til Forskrift om plantehelse. All forekomst skal rapporteres til Mattilsynet.

Fig. 2_JPEG.jpg
Et typisk symptom på pærebrann (Erwinia amylovora) er at infiserte, unge skudd bøyer seg og fører til hengende topper. Her på eplesortene rød ‘Aroma’ (venstre og midten) og rød ‘Gravenstein’ (høyre) i Strand kommune, Rogaland 17. juli 2020.Foto: Venche Talgø.
Fig. 3_JPEG.jpg
Visne skudd på rød ‘Aroma’ (venstre og midten) og rød ‘Gravenstein’ (høyre) etter angrep av pærebrann (Erwinia amylovora) i en frukthage i Strand kommune, Rogaland 17. juli 2020. Foto: Venche Talgø.
Fig. 4_JPEG.jpg
Døde epleskudd etter angrep av frukttrekreft (Neonectria ditissima) (venstre). Ved soppangrep blir det, i motsetning til ved angrep av pærebrannbakterien (Erwinia amylovora), en skarp overgang mellom sjukt og friskt vev (høyre). Hardanger 15. juli 2020. Foto: Venche Talgø.
Fig. 7_JPEG.jpg
Pærebrann på bulkemispel (Cotoneaster bullatus) (venstre). Legg merke til at det er både bær og blomster på mispelen, og det ble observert aktivitet av bier. Noen skudd med blomstring forekommer også sent i eple (høyre), her rød ‘Gravenstein’. Slik sen blomstring åpner for at bier kan overføre smitte fra mispler til epletrær over en lengre periode. Begge bildene er tatt i Strand kommune 17. juli 2020. Foto: Venche Talgø.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Plantesjukdommen pærebrann har blitt funnet i epletrær i en nyetablert frukthage i Strand kom-mune, Rogaland. Frukttrærne ble importert fra Nederland og plantet i 2019 og 2020. Importen kan ikke helt utelukkes som spredningsvei, men mye tyder på at smitten har kommet fra infisert mispel i nærområdet.