Jakter på smittekilder for usynlig plantedreper

DSC_0312

Venche Talgø og Martin Petterson, forskere ved NIBIO, har klare råd til oss alle for å unngå spredning av Phytophthora. Foto: Siri Elise Dybdal

Skadelige arter innen mikroorganisme-slekten Phytophthora har tatt livet av et stort antall trær i grøntanlegg og norsk natur. De kommer ofte over grensen med importerte planter. I samarbeid med kommuner og andre oppdragsgivere har NIBIO kartlagt Phytophthora på trær og i jord og vann en rekke steder i Norge.

I slekta Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som kan angripe busker og trær i grøntanlegg, privathager, skog, frukt- og bærproduksjon og naturområder. Ikke minst er vegetasjonen langs norske elver utsatt fordi Phytophthora har sporer som spres med vann. Mange steder har det ført til massedød av trær. Phytophthora-artene følger ofte med som blindpassasjer ved import av prydplanter til Norge og spres videre etter utplanting.

Når man først har fått inn Phytophthora-smitte i et område blir man ikke kvitt den. Derfor er dette et alvorlig miljøproblem. Totalt er det registrert over 40 Phytophthora-arter i Norge, noe som er svært urovekkende. Men som for sykdommer generelt, både på planter, dyr og mennesker, er det svært viktig å redusere smittetrykket.

Forskere ved NIBIO har kartlagt Phytophthora-spredning mange steder i landet, spesielt på Østlandet: Langs Glomma, ved Åkersvika naturreservat i Hamar, langs- den nye E-18 traséen i Ås, i bøkeskogen i Larvik og langs flere vassdrag i Oslo-området.

I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene også gjennomført kartlegging av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. . Her ble det i 2018 observert store Phytophthora-skader på gråor, og totalt er det nå påvist syv Phytophthora-arter i dette området.

 

Hvordan kan smitten av Phytophthora spre seg?

– Generelt er introduksjon av Phytophthora til nye områder knyttet til menneskelig aktivitet. Da oftest til den omfattende handelen med prydplanter som pågår både globalt og nasjonalt, sier Martin Pettersson, forsker ved NIBIO.

– I Norge har vi vist at importen av prydplanter ofte inneholder smitte av Phytophthora i jorda som følger med plantene. Plantesunnhetssertifikatet som følger alle importertsendinger av planter er altså ingen garanti for at de er frie for Phytophthora. I en undersøkelse for Mattilsynet i 2018 og 2019 ble det funnet hele 19 Phytophthora-arter, forteller han.

Pettersson påpeker at det er prisverdig at Oslo kommune har tatt smittespredningen av Phytophthora på alvor og blant annet fått utredet situasjonen i Sørkedalen.

Han forteller at NIBIO, på oppdrag fra Regionkontor landbruk, har laget en rapport som gir råd om aktuelle tiltak for å hindre videre spredning til usmitta områder i Sørkedalen.

Sørkedalen har ingen større tettsteder. Det begrenser faren for spredning av Phytophthora via prydplanter. Pettersson sier sjansen likevel er til stede for at planter innkjøpt til privathager og anlegg rundt bygg som skoler og barnehager kan ha bragt inn smitte.

– Fra eventuelle sjuke prydplanter vil Phytophthora-sporer (svermesporer) kunne spre seg med overflatevann eller via grøfter. De kan da ende opp i bekker, elver, tjern, vann og innsjøer. En annen smittevei er spredning av hvilesporer. Disse kan følge med sjuke planter med jordklump dersom de dumpes sammen med annet hageavfall i for eksempel skogkanter eller ved elver.

– Dette er forbudt ifølge forurensingsloven, understreker Pettersson, men dessverre forekommer det ofte.

– Det observerte vi også ved Sørkedalselva under kartleggingen i 2019, sier han - og legger til at tuja og rododendron er typiske eksempler på mye brukte hageplanter som ofte er infisert med Phytophthora.

– For flere av Phytophthora-artene som ble påvist i Sørkedalen, vet vi ennå ikke hvilken effekt de har, eller kan komme til å få, på vår lokale flora. Kontrollerte smitteforsøk i laboratorium vil kunne gi en pekepinn på hvor skadelige disse artene er.

ef-20150924-094447.jpg
Dårlig utviklet rotsystem med brune eller døde rotspisser kan skyldes Phytophthora. Foto: Erling Fløistad

Kan spredningen stoppes?

Venche Talgø, forsker ved NIBIO, sier at mange ulike tiltak til sammen kan være med å hindre smitten fra å spre seg.

– Man må unngå å bruke vann fra vassdrag til vanning når det er påvist Phytophthora. De som bruker vann fra infiserte vassdrag får ofte problemer med Phytophthora på treaktige vekster. Gras, korn og mange andre vekster vil ikke selv bli skadet av Phytophthora i vanningsvannet, men vanning av slike vekster med infisert vann kan medføre avrenning av svermesporer til trær og skog som ikke tåler Phytophthora, forklarer hun.

Talgø påpeker at det også vil føre til smitte som kan ligge i jorda og bryte ut dersom det senere blir plantet for eksempel frukttrær eller juletrær på arealet.

– Det er uheldig dersom beitedyr får tilgang til å drikke rett fra elva. Dyra tar ikke selv skade av det, men det vil føre til mye tråkk og fare for at infisert gjørme dras med dyrene til usmitta områder. Dersom partier av elva må mudres, må dessuten ikke massene kjøres ut av området, opplyser hun.

 

Undersøkte vann

NIBIO undersøkte i 2019 potensiell spredning av Phytophthora fra Sørkedalselva via et settefiskanlegg.

– Det ble funnet Phytophthora i en av utekummene, men verken da eller senere påviste vi Phytophthora i eller utenpå selve fisken. For å være sikker på at utsetting av fisk ikke fører til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder, har man likevel gått helt bort fra bruk av elvevann og utekummer. I stedet er hele produksjonen flyttet innendørs. Nå  brukes det bare kommunalt vann, forteller hun.

Det har også vært bekymring knyttet til om kunstsnø som blir produsert fra vann i Sørkedalselva, og brukes i skianlegg i regionen, kan spre Phytophthora.

– Dette er ikke undersøkt nærmere, men vi anser det som lite trolig da Phytophthora etter alt å dømme ikke danner svermesporer i elvevannet når temperaturen blir lav, sier Talgø.

 

«Belte» rundt smittesonen

Det er rimelig å anta at mange av områdene rundt vassdragene i Sørkedalen er smittefrie. Faren for å få inn smitte her er imidlertid overhengende når vannet i elva og jorda i kantsonen alt er infisert.

– Til grenseområder mot kantsoner av vassdrag kan det være en viss fare for at Phytophthora-sporer har klart å spre seg når det har vært mye nedbør eller flom. Et permanent, godt drenert og grasdekt belte mot kantsonen vil være med på å hindre Phytophthora-spredning fra disse grenseområdene, sier Talgø. Hun forteller at mange områder alt har slike belter for å hindre erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra landbruksområder til vassdrag.

– Det er viktig at slike grensebelter blir liggende grasdekte, og at man ikke fortar pløying eller annen jordarbeiding som kan forflytte smitten. Ellers kan man drive både jord- og skogbruk som normalt utenfor kantsonen, forsikrer hun.

 

Massedeponier er ingen god løsning

Forskerne merket seg også at det over tid har foregått deponering av masser i Sørkedalen. Slike masser kan inneholde en rekke arter som det ikke er ønskelig å spre, både fremmede planter og sjukdomsorganismer som Phytophthora.

– Trafikk i forbindelse med massedeponering kan også ha brakt smitte inn i dalen via infisert jord på kjøretøyene, sier Pettersson.

Pettersson og Talgø mener begge at massedeponiene som er opprettet i dalen er svært uheldige med tanke på faren for introduksjon av fremmede arter.

– Vi har forstått at dette er grunnmasser knyttet til ulike utbyggingsprosjekter i Oslo-området, og det er ukjent hva de kan inneholde av skadegjørere. Generelt er deponier ingen god løsning for Phytophthora-infiserte masser, da de ligger under åpen himmel og vil kunne føre til smittespredning via avrenning, sier Pettersson.

– Dersom masser likevel må flyttes til deponier, er det spesielt viktig at de ikke ligger nær vassdrag slik de gjør i Sørkedalen, legger Talgø til.

 

Vi må alle ta del i dugnaden

NIBIO-forskerne sier at noe av det viktigste for å stoppe smitten er forebyggende tiltak. De har klare råd til oss alle for å unngå spredning av Phytophthora:

– Hvis du oppdager at planter har dårlig utviklet rotsystem med brune eller døde rotspisser, kan det skyldes Phytophthora. Sjekk derfor røttene nøye ved innkjøp ved å løfte plantene ut av pottene. Infiserte planter må destrueres på forsvarlig vis gjennom forbrenning eller varmkompostering, råder Pettersson og NIBIO-kollega Talgø.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Fakta om Phytophthora

Phytophthora er en slekt med flere arter av aggressive planteskadegjørere som kan angripe mange vertsplanter.

Navnet på denne slekta betyr planteødelegger (phyto = plante, phthora = ødelegger). Slekta inneholder mer enn 150 kjente arter på verdensbasis. Herav er rundt 40 arter påvist i import, veksthus og/eller på friland i Norge.

Phytophthora har, som ekte sopper, hyfevekst og formerer seg ved hjelp av sporer, men skiller seg fra soppene blant annet ved at de har cellulose i celleveggen i stedet for kitin. Phytophthora-artene hører til et eget rike, på linje med sopp-, plante- og dyreriket: det gule riket (Chromista).

Phytophthora trives best under fuktige forhold og har sporer som kan spres med vann (svermesporer). I tillegg danner de hvilesporer som kan spres med infisert jord. Disse er svært hardføre og kan overleve både tørke, sterk kulde og andre ytre påvirkninger i årevis.

Jordboende Phytophthora-arter angriper planters røtter og rothals. På trær fører dette til glisne, gule kroner fordi bladverk, kvister og greiner ikke får nok vann og næring når røttene ødelegges. Dersom infeksjonen går rundt hele stammen, dør treet raskt.

I Norge har vi det siste tiåret oppdaget til dels omfattende skader på busker og trær som skyldes ulike Phytophthora-arter, særlig på gråor, men også på bøk og andre løvtrær som hegg, vier og spisslønn, samt på edelgran. Våre vanligste skogstrær, gran, furu og bjørk, ser ut til å være sterke mot Phytophthora.

DSC_0335.JPG
Trær som blir infisert Phytophthora kan gå en sakte død i møte. I Norge har vi det siste tiåret oppdaget til dels omfattende skader på busker og trær som skyldes ulike Phytophthora-arter, særlig på gråor, men også på bøk og andre løvtrær som hegg, vier og spisslønn, samt på edelgran. Foto: Siri Elise Dybdal
DSC_0345.JPG
Fra eventuelle sjuke prydplanter vil Phytophthora-sporer (svermesporer) kunne spre seg med overflatevann eller via grøfter. De kan da ende opp i bekker, elver, tjern, vann og innsjøer. Foto: Siri Elise Dybdal

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene gjennomført kartlegginger av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. I slekta Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som gjør skade på busker og trær både i grøntanlegg og norsk natur. Vi har tidligere vist at disse artene ofte følger importen av prydplanter til Norge som blindpassasjerer og spres videre etter utplanting. Langs Sørkedalselva er det observert omfattende Phytophthora-skader på gråor. Totalt er det påvist syv Phytophthora-arter i dalen. Denne rapporten omhandler først og fremst aktuelle tiltak som landbrukssektoren kan bidra med for å hindre videre spredning til usmitta områder, for eksempel ved å ha godt drenerte, grasdekte belter inn mot den tredekte kantsonen av vassdrag, og ved å unngå flytting av Phytophthora-infiserte jordmasser.

Sammendrag

Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.

Sammendrag

En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.

Sammendrag

En kartlegging av Phytophthora langs den planlagte nye E18 Retvet-Vinterbro traséen ble gjennomført i 2020. Undersøkelsen bygget delvis videre på en visuell inspeksjon av et mindre område i 2019 der det ble oppdaget Phytophthora-symptomer. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda/vegetasjonen der traséen skal gå, samt deponiområder, inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær i nærheten av vassdrag (åpne grøfter og bekker), langs traséen ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men typiske Phytophthorasymptomer ble observert flere steder på or (Alnus spp.). Fem Phytophthora-arter ble påvist fra jordaved 13 punkter; P. gonapodyides, P. gregata, P. lacustris, P. plurivora og P. taxon raspberry. Disse artene er alle funnet tidligere i Norge, men det er likevel viktig at de ikke spres til nye områder ved flytting av infiserte jordmasser. Dette gjelder spesielt P. plurivora som er en alvorlig skadegjører. I rapporten gis anbefalinger om tiltak for å minimere spredning.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.

Sammendrag

In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.

Sammendrag

I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.