Klimatiltak for å redusere klimagassutslipp fra drenert organisk jordbruksjord

I dag utgjør drenert organisk jord bare seks prosent av Norges totale jordbruksareal. Likevel fører dette arealet til årlige utslipp på 2,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, noe som utgjør omtrent en tredel av de totale utslippene fra landbruket.

I 2020 ble det innført et forbud mot nydyrking av myr, og så langt har dette vært det eneste virkemiddelet for å begrense klimagassutslipp fra dyrket organisk jord her i landet. Flere andre land har imidlertid innført tiltak for å redusere utslipp fra drenert organisk jordbruksjord.

Har utredet tiltak

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO utredet mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra drenert organisk areal som er dyrket opp til jordbruksformål, og som fortsatt er i drift.

I rapporten, som er basert på resultater av en litteraturgjennomgang fra nasjonale og internasjonale prosjekter, har NIBIO undersøkt hvilke tiltak som egner seg best for å redusere utslipp fra drenert organisk jordbruksjord under norske forhold.

Rapporten inneholder vurderinger av muligheter for å restaurere organisk jord drenert for jordbruksformål, og mulige metoder for å redusere utslipp uten at jorda tas ut av drift. Den gir også en oversikt over tilgjengelige areal, positive og negative effekter av ulike klimatiltak, samt en vurdering av tiltakenes varighet og mulige barrierer for å iverksette dem.

Lovende tiltak, men behov for mer data

Simon Weldon er NIBIO-forsker og førsteforfatter av rapporten. Han sier det er flere lovende tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra oppdyrket organisk jord, og som dermed kan ha betydelig effekt på klimagassbalansen for jordbruk på dyrket myr i Norge.

Blant tiltakene som virker mest lovende, trekker han særlig frem restaurering av myr, paludikultur som innebærer dyrking av ulike vekster på våt torv, og dekking av oppdyrket myrjord med mineralmasse.

– I kombinasjon har disse tiltakene et betydelig potensial til å redusere klimagassutslippene fra dyrket myr, avhengig av hvor i landet, med mye eller lite nedbør, de iverksettes. Arealenes topografi spiller også inn, sier Weldon. Han påpeker imidlertid at det er behov for langsiktig forskning og mer data fra norske forhold.

– I tillegg er det behov for teknologisk tilpasning og tekniske retningslinjer for praktisk gjennomføring for flere av tiltakene. Ved etablering av nye dyrkingssystem må det dessuten utvikles nye verdikjeder.

Virkemidler ikke vurdert

I utredningen har forskerne vurdert tiltak med potensial for å redusere klimagassutslipp. Vurdering av virkemidler, samt private og samfunnsøkonomiske effekter har ikke inngått i utredningen.

–  Feltvalidering og utvikling av metoder for å realisere potensialet og adressere de komplekse utfordringene knyttet til klimaendringer, landbrukspraksis og økonomi er ytterst nødvendig. Det er også behov for metodeutvikling for å kunne fange opp disse tiltakene i det nasjonale klimagassregnskapet, sier Weldon.