Klimarobust dyrking av høstkorn

Dersom vi skal bli mer selvforsynt med mat, må vi rett og slett produsere mer mat. Derfor har det blant annet vært behov for å finne sorter og dyrkingsstrategier som øker kvaliteten på norsk høsthvete, det vil si hvete som såes om høsten. I prosjektet Prohøst har NIBIO og samarbeidspartnerne i fire år sett på hvordan man kan få til en bedre og mer robust etablering og dyrking av høsthvete under utfordrende klimatiske forhold. 

Utfordringer på rekke og rad

Forrige vinter var gunstig, slik at det ble god overvintring for høsthveten på hele Østlandet og i Trøndelag. Høsthveten har potensial til å gi større avlinger enn hveten som sås om våren, spesielt under optimale og stabile vekstforhold.

– Men slik er det som regel ikke i Norge, forteller NIBIO-forsker Annbjørg Kristoffersen. Hun er leder for forskningsprosjektet Prohøst, der de har arbeidet med å få til en klimarobust og markedstilpasset produksjon av høsthvete i Norge. Og klimaet, eller rettere sagt et stadig mer ustabilt klima, er bare én av utfordringene som virker inn på hveteproduksjonen.

I Norge må hveteplantene klare seg gjennom en lang vinter og de kan ta skade av brå temperaturendringer, noe som fører til frysing og tining av jorda. For mye eller for lite nedbør kan også skape utfordringer. Dette gjelder både om høsten, om vinteren, når veksten starter igjen på våren og også gjennom vekstsesongen.

– Sortene som er på markedet skal tilfredsstille bransjens krav om kvalitet. I tillegg skal de være egnet til å vokse under norske klimaforhold. Siden ingen sesong er lik, treffer man ikke alltid på verken kvalitet eller overvintring. Derfor har deler av arbeidet vært å lete frem og teste sorter som er mer tilpasset norske forhold, fortsetter Kristoffersen.

– Det har også vært jobbet med å tallfeste sannsynligheten for å oppnå matkvalitet på høsthveten i de viktigste områdene for hvetedyrking, og sannsynligheten for at det i stedet ender opp med fôrkvalitet.

NIBIO-forsker Ingerd Skow Hofgaard forteller at perioder med lave temperaturer og god lystilgang om høsten øker plantenes mulighet til å overleve vinteren, men at mildvær om vinteren kan ødelegge for dette. Snø beskytter mot kulde, men om snøen blir liggende lenge på mark som ikke er frosset øker risikoen for soppangrep, særlig om plantene er store ved innvintringen.

– Forsøk har imidlertid vist at sprøyting med et fungicid om høsten for å bekjempe snømugg kan gi økt avling og kvalitet i høsthveten, sier Skow Hofgaard.

Minimal jordbearbeiding og god agronomi

Blant forsøkene i Prohøst ble det testet minimal jordarbeiding i form av både «strip till» og direktesåing ved etablering av høstkorn. «Strip till» er en metode der kun en smal stripe av jorden bearbeides, mens man under direktesåing sår frøene direkte på overflaten uten noe jordbehandling som for eksempel pløying og harving.

– Begge metodene ga i forsøkene gode resultater både på Romerike og i Follo. Hvilken av de to metodene som kom best ut varierte mellom stedene, men minimal jordarbeiding ga høyere avling enn pløying gjennom hele prosjektperioden. Forsøkene bekrefter at det er avgjørende med god agronomi som for eksempel kutting og spredning av halmen for å lykkes, forteller forsker Till Seehusen i NIBIO.

– I forhold til endret klima er det viktig med effektive tiltak for å kunne utnytte lagelige forhold best mulig. Minimal jordarbeiding reduserer arbeidstidsbehovet og er dermed et viktig bidrag, understreker Seehusen.

Endret anbefalt såtid

Som alle andre avlinger er matkornet avhengig av relativt stabile klimaforhold. Verken tørke eller rotbløyte over tid er optimalt for veksten og produksjonen. Høstkornet utnytter høsten og den tidlige våren til vekst, noe som gir det en lengre vekstsesong enn vårkornet. Høstkornet har dermed et større avlingspotensial om bonden lykkes med etablering og overvintring.

– Temperaturen på høsten har steget de siste årene. Vi ser også at tidspunktet for når veksten slutter om høsten er forskjøvet. Avhengig av forholdene er det derfor satt nye optimale tidspunkter for såing av høstkorn på Østlandet, sier Annbjørg Kristoffersen. 

– Høstbygg bør såes noe tidligere enn de øvrige høstkornartene, og regionale miljøkrav kan sette krav til siste sådato. For områder med noe kortere veksttid i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Trøndelagsfylkene anbefales tidspunktene fra 1. til 5. september. For indre bygder i Østfold, Vestfold, Follo, Romerike, Buskerud, Telemark, Hadeland, Mjøs-området og områder ved Trondheimsfjorden anbefales 5. – 15. september. For områdene med lengst veksttid i Østfold, Vestfold og Aust-Agder anbefales tidsrommet 15. -20. september, avslutter Kristoffersen.