Hvordan går det med høsthveten?

– Et plantedekke på rundt 100 planter per m² (ca. 25 % overlevelse), regnes som god overvintring, dersom de er jevnt fordelt og vekstforholdene er gode, forteller NIBIO-forsker Wendy Waalen.

På åkeren til Bjørn Inge Rostad har høstkornet klart seg svært bra etter vinteren. Rostad er korndyrker i Fredrikstad og rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

– Jeg har faktisk hatt 100 % overvintring av alle sorter, også de sortene som er litt svakere, og nå er det grønt og fint på jordet, forteller Rostad.

– Men det kan se ut som det har vært noe tøffere forhold med nattefrost og isskader lenger innover, for eksempel i Follo og på Romerike.

Lovende modellering

I 2021 ble det sådd høsthvete på om lag 300 000 daa i Norge. Hvor stort areal som er isådd høsthvete, kan påvirke arealet som nå skal såes med vårhvete. Med modellen FROSTOL, vurderer NIBIO-forsker Anne Kari Bergjord Olsen hvordan vinteren har påvirket høsthveten. Modellen benyttes også i prosjektet ProHøst.

– Modellen simulerer utviklingen av plantenes frosttoleranse. I tillegg estimerer den hvor stor prosentandel av åkerens plantedekke som har overlevd vinteren, forteller Olsen.

– Plantene når maksimal frosttoleranse i desember. Fra desember begynner imidlertid frosttoleransen å avta. Jo lenger ut på senvinteren vi kommer, jo mindre kulde tåler plantene, forklarer forskeren.

Høsten 2021 var relativt mild på Østlandet, og plantene ble ikke optimalt herdet. Heldigvis kom vinterens lengste kuldeperioder før plantene begynte å miste sin opparbeidede frosttoleranse.

– I noen områder er det litt usikkert i hvor stor grad oppfrost eller isdekke har skadet plantene. I områder med langvarig snødekke kan også snømugg ha påvirket overvintringen. Dette er forhold som modellen ikke tar hensyn til, forteller Olsen.  

Når går det galt?

– Evnen til å tåle lave temperaturer avhenger av sort, herding og snødekke. Plantene herdes når temperaturen gradvis synker utover høsten. Men plantene kan også avherdes dersom vi får lengre perioder med mildvær i løpet av vinteren, forteller Waalen.

Et snødekke beskytter godt mot kulde. I områder med stabilt snødekke i den kaldeste tida, er plantene derfor sjeldnere utsatt for frostskader. Men snøen kan også by på utfordringer.

– Risikoen for skadelige soppangrep er størst ved langvarig snødekke på ufrossen mark. Mye organisk materiale i overflata, som ugras, spillkorn og halm, kan gi økt risiko for soppskader. Skaden blir ofte større hvis plantene er store ved overvintring, fordi angrepene da lettere spres.

Uten snø kan isdekke bli et problem, først og fremst på vårparten når sola gir plantevekst under isen. Er isdekket tett, vil plantene få oksygenmangel og de kan kveles.

– Flate jorder med forsenkninger der det kan bli stående vann, er mindre egnet for høstkorn enn arealer med svak helning, forteller forskeren.

Våren kan også by på kalde netter og tele kombinert med mye sol og varme midt på dagen. Når vannet i jorda fryser, utvider det seg slik at det øverste jordlaget løftes, og planterøttene slites av eller rives løs. I neste omgang kan plantene tørke når frosset jord hindrer at plantene kan ta opp vann og næring.

– Tross alle utfordringer, tyder resultater fra både modellen og observasjoner i felt, på at høstkornet har kommet seg greit gjennom vinteren, konkluderer Waalen.