Jakter på nye løsninger for risfjerning

erfl-20210910-105332_cropped

Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO og mannskap fra prosjektpartner Heatweed Techologies AS (bakerst) på jobb i forsøksfeltet fredag 10. september. Foran fra venstre: potetprodusent Anders Nordlund, prosjektpartner og feltvert, Kirsten Tørresen, NIBIO, Camilla Bye, NLR Øst, bak: Stine Lysen, NLR Øst og Kjetil Mostue, NLR Innlandet. Foto: Erling Fløistad

Plantevernmidlet dikvat (Reglone) ble tidligere brukt til å svi ned potetris før høsting, men i 2020 forsvant midlet fra markedet. Dette gav potetdyrkere nye utfordringer, men nå samarbeider NIBIO, Norsk landbruksrådgivning (NLR), produsenter og flere firma for å finne alternative løsninger.

Anders Nordlund er potetbonde. Han driver 500 daa egen, og 1000 daa leid jord på Vormsund i Nes kommune på Romerike. Med treårig vekstskifte blir det ca. 500 daa potet hvert år og 1950 tonn potet på lager. Han har delt produksjonen på tre sorter til tre ulike anvendelser: ‘Innovator’ er sorten han har mest av. Den går til Findus som lager pommes frites til McDonalds og Burger King. To andre sorter går til Bama industri for fersk-foredling, det er ‘Fakse’ og ‘Colomba’. Deretter dyrker han også ‘Asterix’ til konsum. Slik får han spredd noe av risikoen ved å leve av å dyrke mat på naturens premisser. All produksjon går igjennom produsentsamvirket Gartnerhallen SA.

 

Utfordringen

Anders Nordlund forteller at han måtte gjøre betydelige investeringer da han i fjor ikke lenger kunne bruke Reglone for å svi ned potetriset før høsting.

– Jeg måtte kjøpe traktor med front-hydraulikk og risknuser. Det hadde jeg ikke fra før.

Nordlund valgte frontmontert risknuser fordi dette er mere skånsomt. Hovedsorten ‘Innovator’ setter knoller helt opp mot overflata og må derfor behandles forsiktig. Med mere kjøring i åkeren før høsting får han mere skader på potetene.

– Fordi jeg ikke kan bruke dikvat kan det også hende at jeg må sprøyte en ekstra gang mot tørråte før høsting, forklarer Nordlund.

erfl-20210910-122507_cropped.jpg
Risdreping med varmt vann fra Heatweed. Vannet er under trykk helt fram til dysa og holder over 100 grader når det slippes ut. Foto: Erling Fløistad

Forsøksfeltet

I ei travel innhøstingstid har han likevel tid til å se på behandling av et forsøksfelt som NIBIO og NLR har anlagt på ett av jordene hans. 

– Målet i dette prosjektet er blant annet å finne nye praktiske løsninger for nedvisning av potetris, forteller forsker i NIBIO, Kirsten Tørresen. Risdreping er med på å stoppe veksten og regulere størrelsen på knollene, indusere knollmodning, fremme skallsetting, lette at knollene slipper riset og lette høstinga. Risdreping er også et viktig tiltak i integrert plantevern for å unngå tørråtesmitte på potetene og råtning på lager.

– I dette forsøket skal ren risknusing sammenlignes med risdreping med gassbrenner eller med varmt vann, med eller uten risknusing, forklarer Tørresen. Kjemisk behandling med nyere midler blir et kontroll-ledd. Hver behandling prøves i ulike doser og i kombinasjoner med risknusing.

– Vi har ikke ferdige maskiner for flamming eller varmtvann som er tilpasset potetradene. Derfor behandler vi er helt manuelt, med ulike doser, for å se om metodene kan brukes i potet.

erfl-20210910-131141.jpg
Varmtvannsbehandling har synlig effekt kort tid etter påføring. Foto: Erling Fløistad

Veien videre

Anders Nordlund har forhåpninger til forsøkene, men er redd det blir for energikrevende å behandle en hel potetåker med kokende vann eller flammer. Han tror løsningen er å finne de kjemiske midlene som er mest skånsomme og som gjør jobben. Kjemiske midler prøves ut i andre forsøk i prosjektet.

Johan Kristian Rud i Heatweed forteller at dette er første gangen noen gjør seriøse forsøk med Heatweed i potet. Her vil vi ha svar på om behandlingen gir rett effekt, deretter hvor lav dose som gir tilstrekkelig virkning, med eller uten risdreping.

– Får vi gode resultater her i år skal vi senere se hvordan man kan løse det praktisk for store arealer.

 

Flerårig prosjekt

Dette er det første av fire år i prosjektet Solutions. Et mål i prosjektet er å sammenligne aktuelle tilgjengelige teknikker for risfjerning i potet. Dersom nye teknologier for risfjerning blir gjort tilgjengelig vil disse kunne bli med senere i prosjektet.

– Vi vet jo ikke på forhånd hva som vil virke best, og hva som lønner seg. Derfor prøver vi flere ulike tilnærminger, avslutter Kirsten Tørresen.

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Prosjektet solutions

Handtering av ugras og andre plantevernutfordringar er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbodet av norske råvarer, både til mat og dyrefôr, påverkast av at bonden lykkast med innsatsen. Eit nyleg forbod mot plantevernmiddelet dikvat, og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorar i norsk jord- og hagebruk – fordrar nye løysningar. Gode alternativ til ordinære plantevernmiddel er dessutan velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkarar er sidan 2015 pålagt å følgje IPV. Formålet med IPV er mellom anna redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel på helse og miljø.

Prosjektet SOLUTIONS skal finne nye praktiske løysingar for nedvisning av potetris, og kjempe mot ugras og utløparar i jordbær på friland, og ugras i eplehagar.

SOLUTIONS er koordinert av NIBIO. Prosjektet er finansiert av Forskingsmidlane for jordbruk og matindustri (FFL/JA), Grofondet AS, samt eigeninnsatsen til prosjektpartnarane A-K maskiner AS, Heatweed Technologies AS, Kilter AS, Norsk Landbruksrådgiving og norske dyrkarar av potet, jordbær og eple. NLR Innlandet, NLR Vest, NLR Viken og NLR Øst deltek også.

erfl-20210910-105110.jpg
Anders Nordlund følger med når manskap fra NLR prøver ut risdreping med propanbrenner. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.