Norsk jordbruk trenger alternativer til glyfosat

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet både i Norge og på verdensbasis. Men det er sterke signaler fra Europa om at midlet vil bli faset ut i løpet av de nærmeste årene. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til ut 2022. Det har imidlertid vært store diskusjoner om dette ugrasmiddelet skal få fornyet godkjenning videre. Dersom glyfosat fases ut frykter man at det kan få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon.

Utfasing i mange land

I Norge brukes glyfosat til bekjemping av kveke og andre ugras. Som oftest sprøytes midlet ut etter at kornet er høstet. Spesielt i forbindelse med redusert jordarbeiding er det behov for kjemisk ugrasbekjempelse. For bekjempelse av kveke i korn har man ingen gode kjemiske alternativer, da alternative preparater har mer kortvarig effekt.

- Flere jordbruksnasjoner i Europa er på vei til å forby virkestoffet glyfosat. I Tyskland blir det trolig innført forbud fra slutten av 2023 og redusert bruk fra 2020. I land som Østerrike og Luxemburg er det nå et forbud mot ugrasmidlet. Også Frankrike har til hensikt å fase ut glyfosat innen 2023, sier Kirsten Semb Tørresen, forsker ved NIBIO.  Hun vil ikke spekulere i hva utfallet vil bli i EU.

- Men det kan komme et forbud. Glyfosat har en viktig rolle i norsk landbruk og norsk matproduksjon. Hvis glyfosat fases ut vil det trolig bli et større problem for avlingsnivået i korn enn i grasmark, sier hun.

Finne alternativer

Tørresen er en av flere forskere ved NIBIO som i mange år har jobbet med å kartlegge og innhente relevant kunnskap om hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som vi kan bruke for å opprettholde matproduksjonen i korn og grasmark under norske forhold.

- I prosjektet «Utprøving og informasjon om alternativer til glyfosat i korn», finansiert av Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, har NIBIO i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk landbruksrådgiving (NLR), undersøkt mekaniske alternativer til glyfosat og hvordan man kan redusere bruken ved å bruke beslutningsstøtteverktøyet VIPS-Ugras. Dette prosjektet er nå i ferd med å bli avsluttet.

Tørresen forteller at NIBIO og NMBU også er norske partnere i det europeiske prosjektet «AC/DC-weeds», som har som målsetting å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av rotugras som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket.

- Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding, som pløying, og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak, sier Tørresen. Hun forteller at kunnskap fra denne forskningen vil bli formidlet til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere.

Nye jordarbeidingsmetoder

Prosjektet fokuserer på nye jordarbeidingsmetoder med minst mulig pløying og økt bruk av konkurransesterke kulturplanter. Relatert til dette ble det i vekstsesongen 2019 etablert en omfattende forsøksserie i Tyskland, Finland og Norge ledet av professor Lars Olav Brandsæter fra NMBU der NIBIO også er med. Forsøkene skal gå til 2021.

- For alle lokaliteter inngår forsøksfaktorene pløying, bruk av fangvekster og ny type jordarbeidingsredskap. Vi har i samarbeid med Kverneland utviklet en prototype av horisontal rotskjærer. Bruk av andre typer lovende jordarbeidingsredskap som Kvik-Up og Kvick-Finn harver, enten alene eller i kombinasjon med rotskjæring, inngår også i forsøkene, forklarer Brandsæter.

- På enkelte forsøksfelt gjøres det også forsøk med pussing/kutting og bruk av organiske syrer som pelargonsyre som et alternativ til glyfosat, legger Tørresen til. Disse spesialforsøkene er ledet av NIBIO og er designet i forhold til sentrale kunnskapshull for henholdsvis kveke, åkerdylle og åkertistel.

- Disse artene har ulike biologiske og økologiske egenskaper og vi gjennomgår og systematiserer publisert og mindre tilgjengelig litteratur på biologi, økologi og effekt av tiltak som konkurranse og forstyrring av overjordiske og underjordiske plantedeler. Vi vil senere identifisere andre sentrale «kunnskapshull» og gjennomføre nye forsøk for ny utfyllende kunnskap, forteller Tørresen.

Noen lovende resultater

Mekaniske tiltak mot kveke kan gjøres både høst og vår, men det er viktig å vurdere behovet. Dette gjelder spesielt om høsten fordi jorda blir mer utsatt for tap av næringsstoffer om den bearbeides, sier Tørresen. Målet med harving mot kveke er å kutte jordstenglene når kveka har 3-4 blader. Da er plantene svakest.

- Når stenglene deles opp, stimulerer det de små stengelbitene til å sette lysskudd og bruker dermed opp det vesle de har av næring og taper i konkurransen med en eventuell dekkvekst.

- Vi har ganske lovende resultater fra forsøkene - også på åkertistel, sier Brandsæter. En større utfordring er åkerdylle.

Ifølge forskeren viser andre resultater at dyp pløying på våren kan være effektivt mot rotugras.

- Vi så en 50 % reduksjon. Men det er mer effektivt om våren enn om høsten, legger han til.

Trenger mer forskning

Ved bortfall av glyfosat vil det være viktig å ta tofrøblada kulturer inn i vekstskiftet der grasugras kan bekjempes med kjemiske midler eller radrensing, sier Tørresen.

- Vi tror bruken av glyfosat kan reduseres mye ved å bruke glyfosat mer optimalt, dvs. å sprøyte under gunstige forhold og til riktig tid og å tilpasse dosen til ugrasartene, været og størrelsen på ugraset. Ettersom kveke ofte opptrer flekkvis i åkeren, vil det ha stor effekt å ta i bruk presisjonssprøyting for å redusere forbruket av glyfosat. I Norge er dette aktuelt for kveke i moden byggåker og ugras i stubbåker, forklarer NIBIO-forskeren.

Som alternativ til glyfosat er plogen og andre mekaniske metoder viktige. Redusert jordarbeiding uten bruk av plog vil per i dag være vanskelig uten glyfosat, mener Tørresen.

For å opprettholde norsk matproduksjon med redusert eller ingen tilgang til glyfosat, er det behov for mer forskning og utvikling rundt de ulike alternativene. Både når det gjelder ugraseffekt, miljøeffekter, kostnader, andre sideeffekter, kombinasjonsmuligheter og bruk i vekstskifte, avslutter hun.