Vil snu potet-trenden

potet 2 bearbeida Per og Nina_cropped.jpg

Forsker Per J. Møllerhagen i NIBIO og forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen. Foto: Jon Schärer.

- Vi må lage en potet folk har lyst på. Det krever en kjempeomlegging i hele produksjonen, sier Nina Heiberg i Gartnerhallen. Norske matpoteter utgjør nå kun 62 prosent av forbruket. Resten er import.

Nye sorter, bedre dyrkingsteknikk, kvalitet og «penere potet» må til for å snu den negative utviklingen.

- På nittitallet var andelen norske matpoteter over 90 prosent. Rundt årtusenskiftet var det 80, og siden har det gått ytterligere nedover, sier potetforsker Per J. Møllerhagen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

- Vårt mål er å få andelen opp til 80 prosent igjen. Gartnerhallen/Bama nærmer seg målet på industripotet, og vi bør kunne greie det for matpotet også, sier Heiberg. Hun er forsknings- og utviklingssjef i Gartnerhallen, og var en av innlederne under NIBIO Apelsvoll sin tradisjonelle markdag før helga. Temaet var hvordan grøntnæringa i Norge skal lykkes. Men etter innledningen utdypet hun hva som kreves innen potetproduksjonen.    

potet carolus sort høyde  j sch.jpg
Carolus er en ny sort fra Holland, som er spesielt lovende for økologisk dyrking fordi den er sterk mot tørråte. Dessuten er det en pen potet med god smak. Foto: Jon Schärer.

Den franske revolusjon

- Det begynte for alvor med franske Amandine. Plutselig ble vi ikke bare slått på pris, men også kvalitet, sier Nina Heiberg. De lekre småpotetene ble omfavnet av både storkjøkken og forbrukere. De var villig til å betale en høy kilopris, og det ble litt av en vekker for oss.

Det finnes ingen «quick fix» for å snu trenden, men vi gjør mange tiltak samtidig, forteller Heiberg. Poteter er ikke lengre en del av den daglige nødvendighetsvaren. Det er mange valg, og vi må tilby en potet folk vil ha. Riktig form, pent skall, rask koking eller ferdig preparert.

 

Store investeringer

Dyrkingsteknisk er Heiberg redd for at det vil koste. Det kan igjen være strukturdrivende i ei nærings som har tatt store investeringer tidligere.  Hun nevner flere tiltak som kan bli nødvendige for produsentene.

- For å få pent skall må potetene være godt avmodnet, og en kan ikke bare svi ned riset før modningsprosessen har startet. For en del sorter betyr det lysgroing før setting, som igjen vil kreve egnete rom eller bygg til dette. Videre vil lysgrodde poteter kreve en annen type setter.

En annen utfordring er sølvskurv, der tiltak som vask av potetkasser og rask kjøling etter opptak er viktig. Kjølelager koster, og i sum blir det fort halvannen til to millioner i investeringer, mener Nina Heiberg.

- Vi har ikke noe valg om skal vi henge med, for folk trenger jo ikke kjøpe våre eller andre norske poteter. Men utviklingen er klart strukturdrivende, innrømmer Heiberg. De som lykkes vil satse videre, og sannsynligvis bli større. Men hun har stor tro på at produsenter sammen med forskning, veiledning og industri/grossist vil greie en snuoperasjon.

potet sorter åker uredigert j sch.jpg
NIBIO Apelsvoll kunne presentere mange spennende potetsorter under markdagen forrige torsdag. Foto: Jon Schärer.

Nye sorter

 - Vi har jobba mye med sorter og kommet med innspill, sier forsker Per Møllerhagen i NIBIO. Det er hele tida spørsmål hvilke egenskaper vi ønsker og ikke har i dag. Det gjelder ikke bare skall og utseende, men også kokefasthet, koketype og tørrstoffinnhold.

Møllerhagen og NIBIO Apelsvoll på Toten har ansvaret for utprøving av nye sorter. Under markdagen presenterte de flere av sortene som er aktuelle, blant annet «Carolus» og den norske krysningen «G06-1150». Ved siden av utprøvingen har NIBIO flere prosjekter både med skallkvalitet og utseende, samt dyrkingsteknikk.

 

Tro på norske poteter

- Det er høy risiko å dyrke matpotet, og spesielt er det stor fallhøyde hvis skallkvaliteten ikke holder. Det sier potetbonde Ivar Skramstad i Hamar, som sitter i Grøntprodusentenes samarbeidsråd. Han ser likevel lyst på mulighetene fremover. Sjøl om kvalitetskravene er skjerpet, har det vært en bra prisøkning på norsk matpotet. Samtidig må de betale utsorteringen. I gjennomsnitt sorteres det ut over 30 prosent, som er vesentlig dårligere betalt.

Sjøl hadde han vel 100 tonn som ikke kunne leveres i fjor etter foregående sesong.  Årsaken var både kvalitet og et metta marked. Resultatet ble at tiltenkt matpotet ble gitt bort som dyrefôr til en kubonde.  Det kostet dyrt, men Skramstad er likevel optimist. I år ser det ut til både gode avlinger og kvalitet, og de som har tatt opp tidlig matpotet er godt fornøyd, sier Ivar Skramstad.

 

KONTAKTPERSON
Markdagsbilder

APelsvoll 1 markdag korn 2016 J Sch.JPG Årets markdag ved NIBIO Apelsvoll på Toten samlet over 100 personer. Her fra den ene markvandringen i kornfeltene. Foto: Jon Schärer.

 

Apeslvoll demo 2 Audun.  J. Sch.JPG Det var stor interesse for ny teknologi med autostyrt radrensing. Foto: Jon Schärer.

  

apelsvoll markdag korn einar bernt wendy J sch.JPG Einar Strand (t.v.) sammen med både tidligere og dagens  avdelingsleder for «Korn og frøvekster», Bernt Olav Hoel og Wendy Waalen. Foto: Jon Schärer.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.