Ugrasbekjemping viktig ved nyetablering av eng

Bilde1_Erling Fløistad_red

Foto: Erling Fløistad

NIBIO har sett på hvordan man kan få høy grovfôravling med minst mulig bruk av plantevernmidler. Det viktigste tiltaket bonden kan gjøre er å bekjempe ugras ved etablering av ny eng.

Det er et mål i Norge å øke grovfôrproduksjon. Etter hvert som enga blir eldre kommer ulike ugrasarter inn. Avhengig av mengde og hvilke arter som dominerer, kan ugras i grasmark skade eller bidra til grovfôravlingen. Det kan bli behov for å fornye enga og så ny gras- og kløverblanding for å holde avlingsnivået og fôrkvaliteten oppe.

 

Fireårige feltforsøk fra nord til sør

Forskere ved NIBIO har sett på integrerte ugrastiltak, som brakklegging og jordbearbeiding, i kombinasjon med glyfosat. Målet var å opprettholde høye grovfôravlinger med minst mulig bruk av plantevernmidler. Forsøkene gikk over fire år i ulike felt fra nord til sør.

– Vi ville se på hvordan integrerte ugrastiltak påvirker ugrassituasjonen i gjenleggsåret og påfølgende engår, og hvordan metoder for såing og ulike ugrasmidler påvirker etablering av gras, kløver og frøplanter av ugras, sier NIBIO-forsker Kirsten Semb Tørresen, prosjektleder for GrateGrass. 

Forskerne testet også innovative mekaniske tiltak som kan brukes mot ugraset i engårene. 

 

Bekjemp ugras ved fornying

– Bonden bør bekjempe ugraset i gjenlegget, altså fornyingsåret. Det kan gi mye mindre ugras i senere år. Ugrasbekjemping var viktigere enn alle de andre tiltakene vi testet. Men gjør du en dårlig jobb kan det bli mye mer ugras, påpeker Tørresen.

Så hvordan bekjempe ugraset? NIBIO-forsøkene viste som forventet god effekt av pløying. Bruk av korn som dekkvekst viste effekt på ugraset i fornyingsåret og i etterfølgende engår.

– For å drepe grassvoren og ugraset blir enga behandlet med glyfosat-preparater som Roundup Eco og Glyfonova Pluss før jordarbeiding og såing. Vi risikerer imidlertid i framtida at glyfosatbruken kan bli begrenset i EU og Norge, og at de tillatte dosene kan bli redusert, sier Tørresen.

 

Kan halvere bruken av glyfosat

I andre forsøk utført i samarbeid med NLR, ble det prøvd ut ulike strategier med redusert glyfosatbruk.

– Best effekt så vi av stor dose glyfosat og glyfosat i redusert dose i blanding med noen middel som bekjemper tofrøblada ugras som høymole, sier Tørresen.

Det betyr at det er mulig å halvere glyfosatdosen i grasmark i forhold til dagens maks tillatte dose ved brakking av grasmark.

– Før dette kan anbefales bør forhold som miljø- og helserisiko vurderes.  Dersom en helt skal kutte ut glyfosat trenger en midler og metoder som dreper gras og ugras, som kveke. Det finnes i dag ingen andre godkjente kjemiske midler. Vi ønsker i framtidige prosjekter å undersøke dette nærmere, sier hun.

Forsøkene viste at brakking hadde best effekt på ugras og avling der det var mye ugras, mens det var kortvarig og mindre effekt av brakkinga på felt med mindre ugras.

 

Sparer miljøet

– Pløying har også god effekt på ugraset. Det så vi på mengde ugras på to av feltene og på hundekjeks og kveke på det tredje feltet i første engår. Pløying og jordarbeiding kan også stimulere frøspiring, noe som viste seg på to av feltene hvor det var høymole. Effekten av brakkinga bli da mer kortvarig hvis ikke nyspirt ugras bekjempes, forklarer hun.

– Kryssåing, altså frø sådd i kryss i stedet for vanlige rader, ga gode resultater i to økologiske forsøksfelt, legger hun til.

– Lykkes en med bekjemping av ugraset ved etablering av ny eng, kan det i de etterfølgende engårene bli mindre og seinere behov for ugrasbekjemping eller ny fornying av enga, og dermed spare miljøet, avslutter Tørresen.

 

KONTAKTPERSON
Høymole i eng. Bonden bør bekjempe ugraset i gjenlegget, altså fornyingsåret. Da kan det bli mye mindre ugras i senere år. Det viser resultatene fra NIBIOs forsøksfelt på Særheim, Kvithamar og Holt. Foto: Erling Fløistad
I prosjektet GrateGrass har forskere fra NIBIO, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) sett på metoder for å opprettholde høye grovfôravlinger med minst mulig bruk av plantevernmidler. Her er noen av deltakerne i prosjektet sammen med noen av finasieringspartnere fra næringa avbildet på sluttseminaret for prosjektet den 19. juni på Ås. Foto: Erling Fløistad
Prosjektinfo: GrateGrass

GrateGrass (Integrert ugrasbekjemping for økt avling og lønnsomhet i grovfôrproduksjonen) er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (NFR-prosjektnr. 233637/E50) og næringspartnerne TINE SA, Felleskjøpet Rogaland-Agder, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, Just CommonSense, Dow AgroSciences (nå Corteva Agriscience). Prosjektet er ledet av NIBIO med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Sveriges Lantbruksuniversititet (SLU) som samarbeidspartnere.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.