Tomasz Leszek Woznicki
Forsker
Sammendrag
Fruit quality is a major determinant of commercial success in raspberry cultivars. Yet the established ways of measuring quality: chromatography and trained sensory panels, are slow, costly and, for sensory work, variable. Raman spectroscopy is a rapid, reagent-free alternative based directly on molecular vibrations, and is now available in handheld form. Nine raspberry cultivars and two breeding selections were grown in an open polytunnel at NIBIO Apelsvoll, Norway, in 2023, and berries were sampled early and a late in the harvest season. Spectra were recorded with an 830 nm handheld instrument from intact berries and from pressed, centrifuged juice and related to HPLC analyses and sensory panel taste scores. Empirical multivariate models based on partial least squares regression, applied to pre-processed spectra of raspberry juice samples, showed promising potential for estimating total sugars (R2cv = 0.96, RMSECV = 3.4 g L-1), the sugar/acid ratio (R2cv = 0.96) and citric acid (R2cv = 0.94), and moderate potential for the sensory taste score (R2cv = 0.55 on a 1-9 scale). Regression coefficients and VIP scores placed the models on sugar bands near 1065, 1085 and 1128 cm-1 and on citrate bands near 940 and 1720 cm-1, matching published assignments. A calibration-free two-band ratio, I(1115-1145)/I(925-960), tracked the sugar/acid ratio almost as well as the full model (r = 0.945). Measurements of intact berries could not be used for estimating any property (R2cv <= 0.36); the relative standard error of the sugar band was 7.0-9.3% per scan against 1.9% for juice, identifying drupelet heterogeneity rather than absent signal as the obstacle. Handheld Raman spectroscopy shows promising potential as a rapid screening tool for extracted raspberry juice, however for measurement of the intact fruit further method development is needed.
Forfattere
Henk Maessen Siv Mari Aurdal Tomasz Leszek Woznicki Krzysztof Kusnierek Trond Haraldsen Anita SønstebySammendrag
Bruk av trefiber vil redusere miljøbelastningen ved å erstatte energikrevende steinullproduksjon med et fornybart materiale basert på rest-råstoff fra norsk skogindustri. Ved endt bruk kan trefibermaterialet komposteres, brukes som jordforbedringsmiddel eller brennes for energigjenvinning, i motsetning til steinull som ender på deponi. Etter lovende resultater med Fibergrow® trefibermatter i tomat i 2022 og 2023, gjennomførte vi nye forsøk i 2025 for å bekrefte disse funnene.
Sammendrag
Presentasjonen omhandlet sentrale resultater fra prosjektarbeidet i 2026 og inkludert effekter av sortsvalg, vannings- og gjødslingsstrategier samt klima- og lyseffekter påvirkning på smak, dyrking og produksjon, basert på både forsøksresultater og erfaringer fra produsenter.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Innovativ og bærekraftig produksjon av Ribes i hele Norge-RibesMax
Solbær, stikkelsbær og rips, som alle hører til slekten Ribes, har på tross av sine lange tradisjoner og påviste positive helseeffekter hatt en negativ trend i norsk produksjonsvolum. I dag dekker den norske Ribes-produksjonen bare en femtedel av markedets behov. Det er derfor et stort potensial for økt norsk produksjon av disse artene. De dyrkes i dag hovedsakelig til industri-formål (saft, syltetøy og gelé), men det er også en økt interesse for produksjon til friskkonsum (dyrking i hekk eller espalier). Nye mat- og helsetrender gir mulighet for nye produkter basert på Ribes. I RibesMax ønsker vi å bruke erfaringer fra sidereventyret i Hardanger til å teste Ribes som råvare for drikker med og uten alkohol. RibesMax vil sette søkelys på utfordringer og muligheter for økt produksjon og økt verdiskapning, og prosjektet vil gi næringen et løft, ved å involvere hele verdikjeden.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
JordbærSmak: En optimalisert moderne produksjonsteknologi for mer smakfulle norske jordbær
Det er et mål å øke produksjonen i den norske grøntsektoren, inkludert jordbær, med inntil 50 prosent de kommende 15 årene. For å oppnå dette må dyrkingssesongen utvides, men da trengs en mye bedre kunnskap om hvordan man kan påvirke planteveksten og ta i bruk teknologi for å overvåke og beskytte plantene, uten at det går utover kvalitet og smak.
