Division of Food Production and Society
Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security
End: sep 2027
Start: jan 2023
Norsk matsikkerheit kan bli - og er alt til ein viss grad - truga av internasjonale konfliktar, handelssanksjonar, samanbrot av internasjonal distribusjonssystem, klimaendringar, utbrot av plante- og dyresjukdommar og store endringar i etterspurnad og tilgang på mat globalt som hindrar tilstrekkeleg fôr- og matimport. Matsikkerheit er i Noreg ofte assosiert med sjølvforsyningsgraden av matvarer. I prosjektet vil vi vurdere og evaluere grunnlaget, oppslutnad, moglegheiter og avgrensingar for målet om auka sjølvforsyning av mat frå norsk jordbruk og vurdere kor langt ein auke i sjøforsyningsgraden vil auke nasjonal matsikkerheit. Først vil vi køyre ein prosess med aktørar innan matproduksjonen, frå produksjon til omsetnad av mat, og andre interessentar for å identifisere eksisterande narrativ om norsk matproduksjon og dei ideologiske og moralske forskjellane mellom narrativ. Vidare vil vi rekruttere medlemmar til grupper som representerer eksisterande narrativ for å definere det vi kallar "idealtypane" av framtidas matsystem. Dette vil skje gjennom ei rekkje tverrfaglege seminar med medlemmane av gruppene og dei involverte forskarane. Dei definerte "idealtypane" for matsystem vil deretter bli omsett til kvantitative inndata til modellar og analysert. Resultat frå modellkøyringane er produksjonsmengd av ulike jordbruksvarer, miljømessige og økonomiske konsekvensar, kosthaldspåverknad og sjølvforsyningsgrad av jordbruksprodukt. Modellresultata vil bli evaluerte med involvering av interessentar og om naudsynt køyrd om att. Dei endelege modellresultata vil deretter bli brukte til å vurdere effektane av dei ulike "idealtypane" på fleire indikatorar for norsk matsikkerheit. Resultata av vurderinga av sjølvforsyningsgrad og matsikkerheit vil bli kommunisert og diskutert med avgjerdstakarar og aktørar med interesse i og for jordbruk og matproduksjon. Vår ambisjon er brei formidling og debatt om resultata, og vi vil såleis bruke ulike kommunikasjonskanalar
Project participants
Bjørn Egil Flø Shuji Hisano Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Elena Kirsanova Ola Flaten| Status | Active |
| Start - end date | 01.01.2023 - 30.09.2027 |
| Project manager | Håvard Steinshamn |
| Division | Division of Food Production and Society |
| Department | Grassland and Livestock |
| Total budget | 12480000 |
Publications in the project
Authors
Helge BonesmoAbstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
No abstract has been registered
Abstract
Lønnsomhet og risiko i hvetedyrking ble sammenlignet med annen korndyrking, med vekt på situasjonen i Innlandet. Analysene bygger på kornproduksjonsbruk i Driftsgranskingene 2020–2024 (gjennomsnittlig 106 bruk per år), koblet mot produksjonstilskuddsdata og kornleveringsstatistikk. Lønnsomhet ble målt som dekningsbidrag per daa, og risiko belyst gjennom variasjon mellom år, mellom bruk og mellom AK-soner, samt betydningen av kvalitetsutfall (mathvete vs. fôrhvete) og investering i tørke- og lagerkapasitet. Analysen hovedfunn er: (1) hvete ga i gjennomsnitt ikke høyere dekningsbidrag enn bygg, verken i Innlandet eller på landsbasis, men resultatvariasjonen var klart større i hvete. Særlig var risiko knyttet til å ikke oppnå matkvalitet sentral. Om matkvalitet ble oppnådd ga hvete noe høyere dekningsbidrag enn bygg, men om hveten ikke ble avregnet som mat ga det oftest lavere dekningsbidrag; (2) For bruk med egen tørke var dekningsbidraget per dekar for hvete på om lag 18–26 prosent høyere enn på bruk uten egen tørke, men brukene med tørke hadde vesentlig høyere nivå av anleggsmidler. På bakgrunn av analysen valgte en fokusgruppe ut tiltak for økt hvetedyrking. Disse omfattet arealtilskudd for hvete, pris for fôrhvete, ordninger for tørking og lagring, såkorn og sortsutvikling, og kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte. Kostnadseffektivitet ble beregnet for to av tiltakene, arealtilskudd for hvete og pris for fôrhvete. Hvilket av dem som er mest effektivitet avhenger av hva som ønskes oppnådd.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
Debatten om fôrtilsetjingsstoffet Bovaer har vore høgrøysta det siste året. Nokon har sett verdskonspirasjonar i mjølkeglaset, andre har svara med å stable vitskaplege rapportar i høgda og erklært at det var prov nok til å avslutte saka.
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
Kva er motstanden mot Bovaer blant norske bønder eigentleg uttrykk for?
Authors
Anne Kjersti BakkenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
No abstract has been registered
Authors
Helge BonesmoAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Landrø HjeltAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Bjørn Egil FløAbstract
Moderniteten har gjort jordbruket til eit instrument for stat og marknad, men somme bønder vel å gå sin eigen veg.