NIBIO har ansvar for forskning og utvikling, formidling og rådgiving knyttet til skogbrukets sektoransvar for bevaring av miljøverdier i skog. Dette arbeidet er finansiert av Landbruks- og matdepartementet.
Landbruksdirektoratet er fagmyndighet for bruken av MiS-metoden for praktiske registreringer, les mer på direktoratets sider. Statsforvalter har ansvar for planlegging og koordinering av registreringene.
Skogbrukets andelslag (skogeierforeninger) gjennomfører MiS-registreringer som en del av miljøsertifiseringen. Registreringene gjennomføres vanligvis i forbindelse med skogbruksplanlegging, og utføres etter en detaljert instruks av personell som har opplæring i metoden. For spørsmål om konkrete arealer i forbindelse med MiS-registreringer, ta kontakt med de som har gjennomført registreringene.
MiS- Registrering og evaluering
Det faglige grunnlaget for et registreringsverktøy ble utformet i perioden 1997-2000, og MiS er basert på registrering av 12 hovedtyper av livsmiljøer med særlig stor betydning for biologisk mangfold i skog. MiS ble en del av skogbruksplanleggingen i 2002, og senere en viktig del av miljøsertifiseringen i skog. Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. I 2015 var 120 000 livsmiljøer registrert og 87 000 av disse avsatt som nøkkelbiotoper. En kartdatabase med registrerte livsmiljøer og miljøkvaliteter oppdateres stadig med data fra flere kommuner. I tillegg registreres MiS i Landsskogtakseringen for å overvåke utviklingen i forekomsten av MiS-livsmiljøer. I 2017 ble en ny veileder presentert der registrering av MiS-miljøer er beskrevet etter NiN-systemet (Natur i Norge). Fra starten av har dokumentasjon av registrerte livsmiljøers funksjon stått sentralt, og etter at data fra registreringer av MiS i skogbruksplanleggingen og i Landsskogtakseringen ble tilgjengelige er også evaluering og forbedringer av metoden blitt viktige temaer.
Forskningsdelen av MiS – Ny kunnskap for forvaltning av biologisk mangfold
Hvordan arter fordeler seg i skoglandskapet, og hvordan mønstrene endrer seg over tid, har stor betydning for hvordan ulike strategier fungerer i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Slike mønstre bestemmes både av artenes medfødte egenskaper, som spredningsevne og konkurranseevne, av fordelingen av egnete livsmiljøer over tid og av tilfeldigheter. Et viktig mål for prosjektet er å produsere ny slik kunnskap, og sørge for at ny kunnskap formidles slik at registrering og forvaltning av miljøverdier for biologisk mangfold er mest mulig oppdatert. De faglige resultatene har også betydning for forvaltning av biologisk mangfold utenfor skogbruket.