Nitrogentiltak

Se nyhetssak fra februar 2025 om nitrogentiltak her.

Tiltak mot avrenning av nitrogen er ikke alltid de samme som tiltak mot avrenning av fosfor. Det er fordi nitrogen og fosfor oppfører seg annerledes i naturen: Nitrogen finnes ofte i løst tilstand og følger vannets veier gjennom landskapet, mens fosfor har lett for å binde seg til jordpartikler. Likevel har noen av tiltakene som er ment for å redusere fosfortap også effekt på nitrogentap.

Miljøtiltak mot nitrogenavrenning

De viktigste tiltakene for å redusere avrenning av nitrogen er:

• balansert gjødsling,
• ingen høstpløying (uavhengig av erosjonsrisiko),
• fangvekster
• grasdekte arealer (uavhengig av hvor de ligger)

Balansert gjødsling er viktig for å sikre minst mulig overskudd av nitrogen i jorda etter høsting.

Tidlig høstpløying gir størst risiko for tap av næringsstoffer, og bør unngås dersom en ikke er garantert å kunne etablere et grønt plantedekke før vinteren.  Vårpløying gir minst risiko for næringstap samlet sett (både nitrogen of fosfor) gjennom høsten og vinteren.

Plantevekst om høsten er en svært viktig faktor for å hindre tap av nitrogen. Fangvekster er derfor en svært effektiv metode for å redusere nitrogentap, og denne metoden forutsetter vårpløying.

Mer detaljert beskrivelse av tiltakene følger under, og vi har satt inn en tabell over tiltakene nederst: 

Balansert gjødsling

Det er viktig at plantene utnytter mest mulig av nitrogenet i jorda. Derfor bør det tilrettelegges for størst mulig avling med minst mulig gjødsling. Da vil det bli minst mulig overskudd av nitrogen i jorda etter innhøsting.

Nitratutvasking vil i stor grad variere med jordtype.

Fangvekster

Fangvekster såes enten om våren på om lag samme tid som hovedveksten eller rett etter høsting av tidlige vekster, hovedsakelig på kornareal. Å plante fangvekster er en veldokumentert og effektiv metode til å fange opp mobilt nitrogen (nitrat) etter høsting av hovedveksten. Dette nitrogenet ville ellers lett blitt vasket ut i løpet av høsten og vinteren.  Vi har egne nettsider om Fangvekster. 

Eng i omløp har tilsvarende effekt. Her er det aktivt opptak av nitrogen langt utover høsten som bidrar til mindre tap.

Mer om pløying og nitrogentap

Hovedårsaken til økt avrenning av nitrogen ved høstpløying er etter all sannsynlighet manglende planteopptak samtidig som organisk materiale blandes med jord/mikroorganismer og luft slik at omsetningen øker og frigjør nitrogen. Fra arealer som overvintrer i stubb vil også opptak av nitrogen i spillkorn og ugras bidra til å redusere risikoen for nitrogentap.

I Kjelle ruteforsøk var det etter tørkesommeren 2018 stor forskjell i nitrogentap fra ruter med og uten høstpløying. Dette kom av et stort overskudd av nitrogen i jorda som følge av at tørken førte til dårlige avlinger det året. Høstpløying viste seg å være viktigere enn nitrogenoverskuddet, men høstpløying sammen med stort nitrogenoverskudd ga store nitrogentap.

Omfanget av mineralisering av organisk nitrogen etter pløying er helt avhengig av tidspunktet for når pløyingen skjer og hvilket plantemateriale som pløyes ned. Høstpløying bør skje så sent som mulig. I områder med stabil vinter er det ingen negativ effekt av høstpløying sammenlignet med om pløyingen skjer om våren hvis det pløyes rett før jorda fryser. Tidlig pløying derimot, og/eller en mild senhøst/vinter etter pløying, kan gjøre at det blir mikrobiell aktivitet til sent på høsten og dermed frigjøring av organisk bundet nitrogen. Dette kan være ugunstig siden risikoen for tap er stor når det sildrer mye vann gjennom jordprofilet, slik det gjerne gjør på senhøsten og under snøsmeltinga.

I ustabile vintre med høyere temperaturer og avrenning i perioder vil også sen høstpløying kunne gi økte nitrogentap. Nedpløying av halm eller stubb gir mindre nitrogenfrigjøring sammenlignet med for eksempel nedpløying av eng, kløver, grønnfôr eller annet nitrogenrikt materiale, som kan bidra med mye mineralisert nitrogen dersom forholdene for mikrobiell aktivitet er gode (passe jordfuktighet og jordtemperatur en del over null grader). Forholdet mellom karbon og nitrogen i halm er så stort (lite N i forhold til C) at mikroorganismene må skaffe seg nitrogen fra annet hold for å bygge sine nitrogenholdige proteiner, mens halmen bare bidrar med energi. Derfor ser vi ofte en binding av nitrat i jorda en periode etter innarbeiding av halm (som frigjøres igjen på et senere tidspunkt – ofte mye seinere).

Høstkorn etter høstpløying

I områder med gode vilkår for høstkorn er etablering av høstkorn etter høstpløying bedre praksis med tanke på nitrogentap enn høstpløying til samme tid uten såing. Dette skyldes at høstkornet fungerer som en fangvekst og tar opp nitrogen fra jorda. Dersom det gjødsles på høsten vil tilført nitrogen kunne tas opp, men om det tilføres omtrent det kornet trenger av nitrogen utover høsten, er fangveksteffekten av høstkornet lik null. Noen år og i litt marginale høstkornområder vokser høstkornet ofte lite før kulda setter inn, og nitrogenopptaket/fangveksteffekten blir liten, selv uten høstgjødsling.

Utvikling av nye typer tiltak mot nitrogen

Mye av nitrogenet drenerer ut gjennom grøftesystemene, og NIBIO er i gang med forsøk for å fange opp nitrogen og løst fosfor fra grøfteutløp, ved å bruke filtermateriale. Forsøket er i startfasen, men tilsvarende forsøk i større skala har vist gode resultater fra vegutbygging. 

Det er også behov for utvikling av våtmarksløsninger for nitrogenrensing i norske landskap.

Tabell over tiltak mot nitrogenavrenning fra jordbruket: