Utskrift
Urbant landbruk kan forstås som landbruksrelaterte aktiviteter i og rundt byer og tettsteder. Aktivitetene er gjerne bedre integrert i byen enn annet landbruk, enten i form av en forretningsmodell som drar nytte av nærheten til byen, eller som ikke-kommersiell hagedyrking med for eksempel sosiale formål.
Sebastian Eiter
Seniorforsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 974 81 109 sebastian.eiter@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Urbant landbruk gir bynære gårdbrukere muligheten til å selge mat og tjenester direkte til forbrukere i byer og tettsteder. Andelslandbruk, besøksgårder, markedshager, samt salg fra gårdsbutikk, direktesalg til restauranter, på markeder, gjennom abonnementsordninger og REKO-ringer, er eksempler på urbane forretningsmodeller i landbruket.
Urbant landbruk kan også være matproduksjon i lukkede, høyteknologiske ‘plantefabrikker’ uten bruk av jord og beskyttet mot skadelige mikroorganismer. Ved hjelp av vertikal dyrking med kontrollert gjødsling, lys og klima kan for eksempel salat og urter produseres hele året i relativt store volum på liten plass.
Urban matproduksjon har potensial for effektiv bruk av næringsstoffer og energi, og dyrkingsaktivitetene kan være del av et lokalt ressurskretsløp der mat- og hageavfall fra bybefolkningen brukes som gjødsel og jordforbedring.
Å delta i ikke-kommersiell hagedyrking kan være lærerikt, sosialt og integrerende, og bidra til bedre folkehelse gjennom både trivsel og et sunt kosthold. Skolehager og fellesskapshager er gode eksempler på dette. Samtidig kan det være med på å skape forståelse og respekt for mat, matproduksjon og jordvern.
I NIBIO jobber mange forskere og andre fagpersoner i ulike avdelinger og divisjoner med spørsmål og problemstillinger knyttet til urbant landbruk. Spekteret varierer fra ulike dyrkingsteknikker og vann- og kompostbehandling, til sosiale og helsemessige effekter av å delta i dyrkingsaktiviteter, samt ulike forretningsmodeller for salg av landbruksprodukter direkte til byer. Prosjektene inkluderer studier i ulike deler av Norge og internasjonalt.
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
Most food in developed countries, including organic fruits and vegetables, is sold through supply chains run by large wholesalers and supermarket chains. A certain share is sold through local marketing channels such as speciality stores, food box schemes, farmers' markets, and community-supported agriculture (CSA). This study uses qualitative interviews and a quantitative survey to expose the differences between mainstream and local marketing of organic fruits and vegetables in Norway, why and to what extent farmers selling through these two sales channels are different. We find that the supermarket chains' requirements to provide large quantities of uniform product are burdensome for smaller farmers to match. Farmers supplying the mainstream supermarkets tend to be larger and more rurally located. Farmers selling through local marketing are likely to be smaller, closer to urban areas and more diversified in their production. For local marketing farmers, it is more feasible to produce according to organic principles, using local resources and crop rotation. Survey results also show that local marketing farmers are less motivated to produce fruits and vegetables by income and more motivated to produce organically to achieve better quality and sustainability. At the same time, there are also many similarities between the two groups, and we do not find evidence of a general “conventionalisation” of organic agriculture in Norway.
Det er ikke registrert sammendrag
This paper explores and sheds light on the elements, complexity, and dynamics of sociocultural adaptation to innovation and climate change in European Urban Agriculture. We use a scoping-exploratory review to search and unveil elements of sociocultural adaptation (SCA) in the existing literature on European urban agriculture. We categorize these elements into three main categories. This categorization can inform and be further explored, operationalized, and developed in new case-study-based research and serve as a starting point to better understand social adaptation to innovation and climate change in urban contexts, and beyond. Key results draw attention to (a) socio-technical and socio-ecological innovations as critical to sociocultural adaptation to innovation and climate change (b) some elements of SCA identified through the scoping review seem more central than others for the adaption process (c) we are left with the question of whether we need to bridge social science with biology sciences, such as human behavioral biology and neurobiology to find the answer to deeper questions about SCA.
Det er ikke registrert sammendrag
Urbant landbruk handler om å produsere kortreist mat med lave utslipp av klimagasser, gjenvinning av matavfall, effektiv ressursbruk og ekte samfunnsengasjement. NIBIOs InnoLEDprosjekt skal gi ny kunnskap av stor betydning for videreutviklingen av urban matproduksjon.
Hvordan kan gårdbrukere i byer og bynære strøk øke verdiskapingen fra sin produksjon på en bærekraftig måte ved å utnytte nettopp nærheten til byen? Prosjektet skal avdekke 1) hvor arealressurser ikke brukes optimalt, 2) finne frem til forretningsmodeller som utnytter byens marked og kjøpekraft i nærheten, 3) skaffe kunnskap for å redusere hindringer og flaskehalser langs verdiskapingskjeden fra produsent til forbruker og 4) gi råd om hvordan integrere gårdsdriften bedre i byens kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale gjennom gjenvinning av organisk avfall og produksjon av nye varer.
Resource-efficient urban agriculture for multiple benefits – contribution to the EU-China Urbanisation Partnership
Det blir stadig mer populært å dyrke grønnsaker i liten skala for direktesalg gjennom for eksempel REKO-ringer og andelslandbruk. Det er behov for mer kunnskap om både de agronomiske og økonomiske sidene ved dette.
