Bevaring av plantemateriale

Norsk genressurssenter arbeider med bevaring og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norge. Plantegenetiske ressurser bevares in situ, det vil si i sitt naturlige vokseområde eller i aktiv bruk hos bønder, gartnere eller hobbydyrkere (on-farm), eller ex situ, som betyr at plantetypen bevares i en eller annen form for genbank.

Rosesamling_Aas
Samling av historiske roser ved NMBU, Ås. Foto: Åsmund Asdal
KONTAKTPERSON
askerbringebær.jpg
Askerbringebær er ganske små og lyse med god smak. Foto: Nina Heiberg

Bevaring av plantemangfold ved at det brukes aktivt i jord- eller hagebruk er den ideelle formen for genressursbevaring. En stor fordel med dette er at plantesorter og andre genotyper da vil utvikle seg og tilpasse seg naturlig til nye dyrkingsbetingelser, endret klima etc. Bønder som benytter frø fra de beste plantene i åkeren til såing neste vår, bidrar til en kontinuerlig utvikling av plantematerialet og til utvikling av matproduksjonen. Det er slik landbruk er blitt utviklet basert på ville planter gjennom de siste 10000 år.

Ex situ bevaring nødvendig

Imidlertid, moderne planteforedling og moderne jordbruksmetoder har ført til at mange plantesorter har gått ut av bruk og vil forsvinne dersom de ikke blir bevart. Selv om slike gamle landsorter eller sorter fra tidlig planteforedling gir dårligere avling eller har andre skavanker, kan de ha verdifulle egenskaper og  gener som kan benyttes til å utvikle framtidas plantesorter. 

Genressursarbeidets viktigste oppgave er å bevare slikt materiale for ettertida. Dette gjøres på ulike måter; ved bevaring av frø i frøgenbank, bevaring av levende planter i klonarkiv/feltgenbank, bevaring av planteceller eller mindre plantedeler in vitro i laboratorium eller ved nedfrysing av planteceller i såkalt kryo-bevaring.