Jordbruksareal og antall jordbruksforetak (2010-2020)
Foto: Erling Fløistad/NIBIO
Antall jordbruksforetak i Norge har gått ned med 15 % fra 2010 til 2020 og jordbruksareal i drift har gått ned 1,3 % i samme periode. I tillegg er jordbruksarealet ”på flyttefot”, med omdisponering i noen områder og nydyrking andre steder. Kartene viser endringene oppsummert på kommunenivå.
I forbindelse med at bønder søker produksjonstilskudd samles det inn et omfattende datamateriale om norsk landbruksproduksjon. Dette er produksjonstilskuddsdata (PT-data) som beskriver arealbruk og dyrehold i landbruket. Det er den enkelte søker som er ansvarlig for å oppgi dyretall og arealbruk.
Disse opplysningene er i første rekke et grunnlag for å beregne ulike typer støtte, og dekker ikke arealbruk og dyrehold som ikke er støtteberettiget. De aller fleste jordbruksforetak i aktiv drift i Norge mottar produksjonstilskudd og finnes derfor også i PT-basen. Bruk med lav omsetning i markedet, som for eksempel har privat hestehold eller kun noen få sauer, vil derimot ikke være inkludert i basen. Enkelte nyere næringer som bruker jordbruksarealer faller i dag også utenfor, bla. hestehold/ridesentre uten egen fôrproduksjon. Vilkårene for å kunne motta produksjonsstøtte har endret seg noe over tid og dette kan vanskeliggjøre detaljerte sammenligninger fra år til år.
Her viser vi oppsummerte data på kommunenivå. Over hele landet har det vært en betydelig reduksjon i antall jordbruksforetak i drift, med størst tilbakegang i Nord-Norge og langs kysten på Vestlandet. Generelt har jordbruksarealet gått mest ned langs kysten, mens jordbruksarealet har økt i Rogaland og i mange innlandskommuner.
KONTAKTPERSON
Svein Olav Krøgli
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 469 20 837 svein.olav.krogli@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Wendy Fjellstad
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 974 81 279 wendy.fjellstad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
KONTAKTPERSON
Svein Olav Krøgli
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 469 20 837 svein.olav.krogli@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Wendy Fjellstad
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 974 81 279 wendy.fjellstad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Authors
Grete StokstadAbstract
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet innen (de tidligere) fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud. I tillegg til å presentere tall for fylker eller hele regionen ser vi på endringer i forhold til hvor sentralt jordbruksarealet er lokalisert. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterers på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og solitære trær. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å se på bruksstruktur og hva som dyrkes.
Authors
Grete StokstadAbstract
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet innen Rogaland og Møre og Romsdal og innen de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. I tillegg til å presentere tall for fylker, er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende landskapsregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterer på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å se på bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Abstract
I rapporten ser vi på geografisk fordeling av arealbruk og husdyrhold i Norge, basert primært på data fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2016. Jordbruksdriften og arealbruk innen de ulike jordbruksregionene er sammenlignet. Strukturutviklingen mellom 2006 og 2016 har vært at færre bruk driver med samme produksjon, men de som driver, driver gjerne i et større omfang av den samme produksjonen. Imidlertid er det stor variasjon mellom ulike typer produksjoner. Grønnsaker, potet og eggproduksjon er eksempler på produksjoner hvor de største enhetene har vokst mens det er betydelig færre av de i mellomsjiktet. I siste del av rapporten er også konsentrasjon og spreding av jordbruksdrift illustrert ved hjelp av forekomsten innen rutenett på 10×10 km.
Abstract
Rapporten tar for endring og status i jordbrukets kulturlandskap på Østlandet først og fremst etter 2005. Utviklingen i lavlandsbygdene på Østlandet og skogstraktene på Østlandet er sammenlignet. Områdene har hatt noe ulik utvikling over tid. Vi finner for eksempel at gjengroing først og fremst er årsak til netto avgang av jordbruksareal i skogstraktene, mens nedbygging er en større årsak til netto avgang av jordbruksareal i lavlandsbygdene.