Utskrift
Alle viltarter som lever i samme område påvirker hverandre. Viltet påvirkes dessuten av tamfe på utmarksbeite. I NIBIO forsker vi for tiden særlig på to nye og økende slike interaksjoner: konkurranse mellom hjort og elg på Østlandet, og gaupas predasjon på hjortevilt og sau på Vestlandet.
Even Unsgård
Stipendiat
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 416 46 867 even.unsgard@nibio.no Kontorsted: Tingvoll
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Da mennesker bestemte seg for å erobre verden, tok vi over ansvaret for å forvalte det meste av dyrelivet. Dette er ingen enkel oppgave. Økosystemer er så komplekse. Folk har så ulike meninger. I denne læringspakka får du innblikk viltforvaltning! Om den enkle teorien og den vanskelige praksisen. Og hva som kan skje hvis vi gir viltet "tilbake til naturen".
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og krøtter i skauen å si for elgen? Eter de tamme beitedyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elg som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort enkelte studier av dette, så la oss se på det med forskerbrillene på.
Vet du hva som skjer når en fremmed art kommer til et nytt sted, hvor den ikke hører hjemme? Kan kloden invaderes fullstendig av fremmede arter? Hva er egentlig en fremmed art? I denne læringspakka ser vi på hvordan invaderende arter er et økende problem og hvordan de kan påvirke miljøet, andre arter og til og med hele den globale bioøkonomien.
Taiga er de dype boreale skogene i nord. Der ulven streifer, brunbjørn plukker blåbær, og tiuren spiller. Naturmangfoldet er stort, og i taigaens økosystemer er alle artene forunderlig påvirket av hverandre. Hva skjer her når klimaet endrer seg?
© 2017 The Authors. This is an Open Access article. Wildlife Biology is published under a CC-BY license
Det er ikke registrert sammendrag
Finding new ways to simultaneously account for monetary and non-monetary goals in ecosystem services is needed in order to establish a new modelling framework for the facilitation of trade-offs between competing stakeholder interests. The socioecological sustainability of an ecosystem service is dependent on the consent of the people in the area of the ESS. An important reason is that a given ecosystem service may have highly different value in different stakeholder cultures. In this aspect is also the understanding of disservices and hidden services. The kind and level of conflict tend to differ with location and the operational level of decision-making. It is crucial work to identify all linked subservices and organise them into a common framework for evaluation. In our research group (MULTIESS) we try to develop multi-criteria tools to assess the implications of prioritizing different interests on ecological, sociological and economic output. Similarly, changes in the human population and environment will interact and influence on the services and their values, demanding such parameters to be evaluated for the whole range of potential scenarios. We maintain that in order to make multi-criteria analyses (MCA) successful, service outputs and externalities must and can be measured in familiar terms (e.g. money, biomass) without the use of direct or stated pricing of non-commodities such as welfare, recreation or biodiversity.
Det er ikke registrert sammendrag
