Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chi Wu Yuzhu Wang Jihong Liu Clarke Hang Su Liang Wang Olga A. Glazunova Konstantin V. Moiseenko Lan Zhang Liangang Mao Lizhen Zhu Xingang LiuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matti Koivula Adam Felton Mari Jönsson Therese Löfroth Fride Høistad Schei Juha Siitonen Jörgen SjögrenSammendrag
• This chapter summarises biodiversity responses to continuous cover forestry (CCF). The comparator throughout this chapter is rotation forestry (RF) and its main harvesting method—clearcutting—unless otherwise stated. • Research on the biodiversity effects of logging methods applied in CCF (mostly selection or gap cutting) mainly concerns the short-term effects of measures taken in mature, originally fairly even-aged forests, at best 10–15 years after cutting. Thus far, no surveys or chronosequences cover the whole rotation period (60–100 years). • Continuous cover forestry is likely to beneft species that suffer when the tree cover is removed, such as bilberry and its associated species. Species requiring spatial continuity in host trees or canopy cover may also benefit. • Selection cutting may preserve the majority of species in the mature forest, but the most sensitive species may decline or even disappear. Gap cutting (diameter 20–50 m) affects forest-interior species relatively little, but species’ abundances in gaps change with increasing gap size. Shelterwood cutting seems to closely resemble selection cutting in terms of species responses. In the long term, however, shelterwood cutting results in an even-aged and sparse overstorey, which does not produce the biodiversity benefits of CCF. • Species that have declined due to forestry mostly require large living and dead trees. The preservation of these species is not ensured by CCF alone, but requires deliberately maintaining these structural features. • A mosaic of different forest-management practices within landscapes may provide complementary ways to maintain rich biodiversity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag