Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2003
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
For å sikre en god lammetilvekst om våren, kan det i flere tilfeller være aktuelt å gi lammene tilleggsfôring i form av kraftfôr samtidig som de får tilgang til morsmelk, grovfôr og beite (krypfôring). Tilgang på et godt og smakelig kraftfôr gir lammene en større næringstilgang samtidig som drøvtyggerfunksjonen utvikles raskere. Dette var bakgrunnen for at Planteforsk Tjøtta fagsenter, på oppdrag fra Felleskjøpet Fôrutvikling, gjennomførte prosjektet "Lammefôr" årene 2002 og 2003. Tilveksten til lam med og uten tilgang til kraftfôr ble undersøkt i perioden fra fødsel til og med vårbeiteperioden - med simulering av en sein vår.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
From a point of near extinction about 50 years ago (1955) - the indigenous sheep of Norway is today spread along the coast from Rogaland in the south to Troms in the north and numbers approx. 30 000 wintering sheep, with some 3-400 owners. This breed of sheep is tough, and utilizes marginal grazing areas, can manage to graze during the winter season in the mild Atlantic climate along the Norwegian coast if the snow layer does not get to deep, and can also manage well without housing. The meat is special, and differs from ordinary sheep meat. This production is therefore low-cost, both concerning buildings and demand for silage or hay, not to mention additional feeding supplements. This - together with utilization of areas not suitable for other production - was the start of the popularity for this sheep, and the breed slowly increased in numbers from 1975 and up to 1990. Since then the number has increased rapidly. During the 1990"s, the producers organized themselves as a company having a high price for the meat as one of the main goals. The success of this marketing project is the main cause for the popularity of the sheep, and the rapid increase in number. This paper/presentation deals with the factors that made this a success, and also looks at the challenges ahead, especially concerning a more regional model for marketing and selling, how to guarantee the quality of the product, and the ethic aspects of this production
Forfattere
Svein Eilertsen Lise Hatten Jørn HøbergSammendrag
Som en del av miljøplanen skal gårdbrukerne merke av områder med høyt biologisk mangfold på miljøplankartet. I denne artikkelen gis eksempler på hva høyt biologisk mangfold er, en oversikt over arealer og elementer som er spesielt viktige for biologisk mangfold og hvordan gårdbrukerne kan opprettholde dette.
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Det er betydelig lavere tap av sau på øybeiting enn på skogs- og fjellbeiter i innlandet på Helgeland. De mest sannsynlige forklaringene på dette er mindre variert topografi og mindre rovdyr på øybeiter enn i innlandsbeitene. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til tilgangen til beiteressursene i øygarden. Den viktigste av disse er grunneierforholdene. Etterspørselen etter beiteland i øygarden er per i dag større enn tilbudet. Flytting av beitedyr fra innlandet til øybeiter vil medføre en rekke kostnader. Særlig er kostnadene til transport av dyra viktig for hvorvidt en slik flytting vil lønne seg eller ikke.
2002
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Sau er satt ut på sommerbeite på fire delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Viktigste gjengroingsarter på øyene er mjødurt og lyngvekster. Dyra ble satt tidlig på beite og beitetrykket var forholdsvis hardt. Veiing av dyra gjennom beitesesongen viste at tilveksten hos lammene har vært akseptabel sammenliknet med tilvekst hos lam som har beitet i etblerte beiteområder i nærheten. Forsøket viser at restaureringsbeiting ikke trenger å bety nedsatt tilvekst.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag