Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Jordvannets kjemiske sammensetning er i stor grad påvirket av nedbørkjemi og nedbørmengde. De kystnære forskningsflatene har et høyt innhold av sjøsalter i jordvannet f.eks. natrium og klorid. På innlandsflater vil kalsium og sulfat være det dominerende kation og anion i jordvannet. Forskningsflater med stor tilførsel av sur nedbør har høyere konsentrasjon av nitrat og sulfat i jordvannet og høyere konsentrasjon av aluminium enn flater med liten tilførsel av forurensninger. Konsentrasjonene av aluminium er likevel lave sammenlignet med de målte konsentrasjoner av aluminium som gir skadeeffekter på små granplanter i laboratoriet. 5-års tidsserier viste en signifikant reduksjon i viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium og kalium i Birkenes og på Nordmoen. Endringene var størst i perioden 1986-1988 og mindre i tiden deretter. Den minkende konsentrasjonen av næringsstoffer i jordvannet på Nordmoen og Birkenes fra 1986 til 1991 skyldes trolig en reduksjon av næringsinnholdet i jorda.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Forsøksområdet ligger omkring 1070 meter over havet i Vestre Gausdal, Oppland fylke og er på 8500 dekar. Arealene ligger over bjørkeskoggrensen. På behandlete deler dominerte dvergbjørk i busksjiktet, stedvis med innslag av einer og vier. Feltsjiktet var dominert av blåbær og smyle, med innslag av fjellkrekling og tyttebær. Bunnsjiktet besto av moser, vesentlig husmoser, og av forskjellige lavarter. Både reinlavarter og islandslav med lignende arter var representert. Tilsammen ble det brent 350 dekar, både i praktisk skala og i små ruter. Nedkapping av busksjikt, delvis med gjødsling, ble bare gjort på små ruter. Både nedkapping og brenning førte til en sterk reduksjon i utbredelsen av blåbærplanter. Stadige frostskader og konkurrerende vegetasjon (smyle) førte til at denne reduksjonen fortsatte gjennom flere år.Krekling tålte rydding, men overlevde ikke brenning. Mengden av insekter var sterkt redusert på brent mark etter 4 til 5 år sammenlignet med intakt vegetasjon i nærheten. Dette er de tre viktigste næringsemnene for rype i yngleperioden. Resultatene stemmer stort sett overens med tidligere undersøkelser. Det var ingen effekt på fordelingen av territorielle rypestegger av brenningen. Selvom materialet har et begrenset omfang, må det likevel kunne konkluderes med at ingen av de tiltak som er undersøkt var egnet til å forbedre rypebiotoper under de forholdene som er beskrevet.
Forfattere
Inge RyenSammendrag
Sommeren 1992 ble 77 stubber av nyhogd gran behandlet med stor barksopp og 77 stubber med urea. 68 stubber forble ubehandlet for kontroll. Hensikten var å finne ut om slik behandling hadde noen effekt i bekjempelsen av rotkjuke under norske forhold. Forsøket ble anlagt medio august i et rent granbestand som ble tynnet. I desember samme år ble det høstet inn skiver fra stubbene. Disse ble oppbevart fuktig ved romtemperatur i en uke, og deretter ble oppveksten av rotkjuke analysert under lupe. 6% av de stor barksopp-behandlede, 5% av de urea-behandlede og 68% av de ubehandlede stubbene fikk oppvekst av rotkjuke. Dette viser at tilførsel av både stor barksopp og urea er effektivt til å bekjempe angrep av luftbårne rotkjukesporer på ferske granstubber.
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Verkensmosen er en ombrogen myr ved Eidsvoll i Akershus som ble grøftet i 1954, kalket og gjødslet i 1955, og bredsådd med furu- og granfrø i 1956. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel B/ha (11,5%N, 5,0%P, 17,5%K). Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av kalking og gjødsling på vegetasjonen. Dette var også utgangspunktet for de vegetasjonsanalyser som ble utført sommeren 1992. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag for arter og vegetasjonssjikt: Furumose hadde i gjennomsnitt 44% høyere dekning etter kalking. På grunn av at denne arten dominerte bunnsjiktet, hadde dette høyere dekning på kalkrutene, i gjennomsnitt 35% høyere. Tresjiktet hadde signifikant forskjellig tetthet mellom kontrollen og rutene som var tilført 4 tonn kalk/ha. NPK-gjødslingen gav følgende signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Tresjiktet samlet hadde 41% høyere dekning. Furu som var det dominerende treslaget i tresjiktet, hadde 35% høyere dekning. Feltsjiktet hadde 58% lavere dekning. Kvitlyng, røsslyng, krekling, tranebær og blokkebær hadde alle lavere dekning på ruter som var tilført NPK-gjødsel. Molte var den eneste arten i feltsjiktet som hadde økt dekning, mens i bunnsjiktet hadde torvnikkemose signifikant høyere dekning. Det ble registrert flest arter ved tilførsel av 6 tonn kalksteinsmel/ha kombinert med NPK-gjødsel på Verkensmosen.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.
Sammendrag
Innhold av nikkel, kopper, samt bly, kadmium, sink, kobolt, jern, mangan, arsen, vanadium og krom ble undersøkt i multer og blåbær fra Jarfjordområdet, et sterkt forurensningsbelastet område i Sør-Varanger, Finnmark, Norge. Forurensningene kommer fra tungmetallindustri på Kola, Russland. Undersøkelsen viste at konsentrasjonene av nikkel og kopper i multer og blåbær var mye høyere i det undersøkte området enn i kontrollområdene. Også konsentrasjonene av arsen var forhøyet. De lokalitetene som hadde de høyeste konsentrasjonene lå i det samme området der det tidligere har vært påvist høye metallkonsentrasjoner i andre planter og i humus. Kvaliteten i bærene kan være av betydning for konsumentene.
Forfattere
Rune GrovenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag