Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Skogreisingsarbeidet i Nord-Norge ble betydelig intensivert i 1950-årene. 80-85% av de utsatte plantene var norsk gran. Produksjonsstudier i noen av de eldste feltene fra 1908 og de nærmeste årene etter, viste at mange av disse bestandene hadde en forbausende høy og utholdende vekst, selv på så nordlige breddegrader som Troms (ca 69°N). For flere av disse bestandene er imidlertid proveniensen ukjent. Det har derfor vært et spørsmål om det ville være forsvarlig å anvende frø fra disse bestandene til produksjon av planter for utsetting på andre lokaliteter. I 1970 ble det foretatt konglesanking i flere av de eldste bestandene i Troms. I årene 1973-85 ble det på forskjellige steder i Nord-Norge anlagt 20 forsøk hvor gran fra ulike steder i de naturlige barskogområdene i Helgeland ble sammenlignet. På elleve av utplantingsstedene ble det også plantet ut gran hvor frøet var sanket i seks eldre bestand i Troms. Som standardproveniens er brukt gran fra Rana (P2). Høydeutvikling, overlevelse og skader hos de enkelte proveniensene er sammenlignet på de forskjellige utplantingsstedene, hvor frostfare, vegetasjon, topografi og høyde over havet veksler til dels betydelig. I middel for de elleve feltene er det etter 10-18 år ikke funnet noen vesentlig forskjell mellom proveniensene. På de mest frostutsatte lokalitetene viser resultatene imidlertid at X1-Blåbergskog har noe dårligere høydeutvikling enn de øvrige proveniensene. Denne proveniensen har også på slike lokaliteter flere frostskader. Z1-Tromsø har også vist noe ulik tilpasningsevne alt etter voksestedet. På mindre frostutsatte lokaliteter i liene har Blåbergskog hatt like god eller bedre vekst enn P2-Rana og de øvrige Tromsproveniensene. Overlevelsesprosenten for de fleste proveniensene varierer mellom 80-85. Z1-Tromsø har litt lavere overlevelse enn de øvrige proveniensene. Den reelle forskjellen er imidlertid liten. Det er andre forhold enn proveniensforskjeller som har vært avgjørende for overlevelsesprosenten, bl.a. hvor mye museskader feltene har vært utsatt for. Ingen proveniens har skilt seg ut som mer utsatt for museskader enn de øvrige.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Repellenter er kjemiske stoffer som ved sin lukt eller smak forebygger at dyr skader planter eller andre objekter. `Område-repellenter` skal fordrive skadedyrene fra et område med sin særegne lukt. `Kontakt-repellenter` påføres planter eller plantedeler og forhindrer skade ved at midlet virker frastøtende på dyrene ved nærkontakt. Før et middel kan markedsføres som repellent i Norge, må det godkjennes av Landbruksdepartementets giftnemnd. Det skal dokumenteres at midlet er ugiftig og ikke skader miljøet. Det må dessuten godtgjøres at det er effektivt. NISK har utført en rekke forsøk med ulike repellenter mot pattedyr som skader planter og små trær i skogen, som elg, rådyr, hjort, hare og smågnagere. I denne artikkelen oppsummeres erfaringer som er gjort. Vi har prøvd en område-repellent, `Biorep`, mot hjortedyr. Midlet imiterer trolig et viktig sosialt signal hos dyrene, og hadde tydeligvis virkning på atferd hos hjort og rådyr. Selv om midlet kan ha potensielle muligheter, var det imidlertid vanskelig å bruke det i praksis. Av de kontakt-repellentene vi har prøvet har flere vært virkningsløse, eller hatt for dårlig effekt. Andre har blitt underkjent av toksikologiske grunner. Ett middel (BGR - Big Game Repellent) ga unge furuer god beskyttelse mot elgbeiting, og ble godkjent for slik bruk. Salget var dessverre så begrenset at importøren trakk midlet tilbake. En årsak til dette er trolig at trærne må behandles hver høst gjennom flere år. Vi var derfor meget interessert i å prøve et påstått systemisk virkende preparat (Ani-Pel Pellets), som i følge produsenten skulle beskytte planter mot beitende og gnagende dyr i inntil 4-5 år. I våre forsøk har midlet dessverre ikke vist noen virkning mot elg, hare eller smågnagere. I dag har vi ingen godkjente midler her til lands. Det bør stilles strenge krav til slike midlers effektivitet. De må ha en klart beskyttende virkning, så skaden i ett enkelt år blir beskjeden; plantene skal jo overleve flere sesonger.
Forfattere
Tron Eid T. AaslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag