Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Røren Harald EikelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn H. BrækkeSammendrag
Det inngår to feltforsøk i undersøkelsene, Ågardsmyr i Aust-Agder (250 m o.h.) og Rundmyr i Oppland (590 m o.h.). Feltvegetasjonen på Ågardsmyr domineres av blåtopp (Molinia coerulea) og pors (Myrica gale), mens Rundmyr domineres av blåtopp. Begge feltene er fattige tilsigsmyrer, men man har ansett at frigjøringen av organisk bundet nitrogen oftest er tilstrekkelig for skogens behov etter skogreising. PK-gjødsling, enten alene eller med bortilskudd i innlandet, har derfor vært anbefalt ved skogreising på disse myrtypene. Feltene ble tørrlagt og tilplantet mellom 1960 og 1965. Forsøket på Ågardsmyr er anlagt i 1982 og det tilsvarende på Rundmyr i 1984. Disse har samme eksperimentalopplegg med fire hovedledd (gjødslingstidspunkt: 10. mai, 20. juli, 1. august, 15. september) og fire underledd (gjødsling: kontroll, PK, PK+N (Skogan 34.5%N), PK+N (Urea 46%N). Feltene er regjødslet i 1992 etter den opprinnelige planen. Etter den første gjødslingen var det ikke signifikant utslag av nitrogen på høydeveksten, utover fosfor- og kaliumeffekten. Den andre gjødslingen derimot gav nitrogeneffekt, men det er usikkert hvor stor vekt dette resultatet skal gis før gjødslingseffekten er målt for ytterligere noen år. Gjødslingseffektene ved de fire tidspunktene var ikke signifikant forskjellige, men det var en tendens til at sommergjødsling var best og sen høstgjødsling dårligst på Rundmyr som har kort vekstsesong. Dette innebærer at gjødslingssesongen på disse myrtypene hvor PK-gjødsling har vært tilstrekkelig, kan utvides i forhold til den tradisjonelle anbefaling. Feltene hadde to alvorlige tørkeperioder mellom første og andre gjødsling. Den første kom i april 1987, mens trærne sannsynligvis hadde røttene i tele. Denne gav toppavdøing som var av størst omfang for ledd med nitrogen. Den andre tørkeperioden kom fra 14. mai til 14. juli 1992. Denne gav ikke synlige skader, men det er målt etter-effekter med gradvis reduserte toppskuddlengder på kontrollrutene i 1993 og 1994. Dessuten førte tørken til at trærnes reaksjon på gjødslingen i 1992 (høydevekst) ble forsinket med minst ett år. De nevnte tørkeperiodene har sannsynligvis både redusert lengden på effektperioden etter gjødsling og dessuten vekstøkningen innen perioden. Ekstreme klimaepisoder kan være forklaringen på en betydelig del av den variasjonen vi finner i tilvekstreaksjon etter gjødsling både på fastmark og torvmark.
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag