Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Å HålandSammendrag
Ein serie på 25 lokale eitt-årige markforsøksfelt i Sørvest-Norge viste at 6 tonn storfeblautgjødsel pr. dekar spreidd på eng når graset var 10 cm høgt hadde svakare gjødselverknad enn same mengd spreidd ved vegetasjonsstart. Dette gjeld verknad både på avlingsstorleik og på mengd N, Ca og K opptatt i avlinga, men ikkje på utnyttingsgraden av N, P og K i gjødsla. Tre tonn av same gjødsla viste ikkje tilsvarande forskjell mellom spreietidspunkta. Det blei i forsøka gitt tilskot av nitrogen i kalksalpeter for å jamna ut skilnader i nitrogenforsyning som hadde andre årsaker enn tidspunktet for spreiing av blautgjødsla. Det var små avlingsskilnader mellom forsøksledd med ulike spreietidspunkt og mengder blautgjødsel og kalksalpeter. Men opptatt N, Ca og K i 1.slåtts avling var betydeleg lågare etter sein enn etter tidleg spreiing av blautgjødsla. Verknaden av delt spreiing av både 3 og 6 tonn blautgjødsel skilde seg stort sett lite frå verknaden av udelt spreiing både på avling, næringsinnhald i avlinga og på utnyttingdgraden av N, P og K. Det var ikkje samspel mellom spreietidspunkt og blautgjødselmengd på avling. Alle ledd med blautgjødsel gav mindre sumavling enn Fullgjødsel med tilsvarande N-mengder, men for 6 tonn blautgjødsel spreidd tidleg, var forskjellen ikkje signifikant. Fullgjødsel gav større P- og K-opptak enn leddet med 3 tonn blautgjødsel. Utnyttingsgraden av N i blautgjødsel saman med kalksalpeter endra seg ikkje med spreietidspunktet for blautgjødsla eller etter delt spreiing, men var signifikant betre for Fullgjødsel. P og K blei betre utnytta i minste mengd blautgjødsel enn i største.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Artikkelen gjør greie for hva integrert plantevern er, sentrale begreper, metoder for vurdering av skadegjørerangrep innen sopp, ugras og skadedyr, og bruk av reduserte doser
Sammendrag
In Norway several insects and mites are resistant to pesticides. However, no scientists in Norway have devoted their main research activities to the subject. This review summarises the current knowledge on the presence of arthropod pesticide resistance in Norway.
Sammendrag
A protocol for in vitro regeneration of fertile cloudberry plants from meristem has been developed. An experiment to improve rooting of in vitro propagated cloudberry plantlets in soil has been made.
Forfattere
A Nes Nina Opstad Bjørn HagebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup D Arntsen A HøstmælingenSammendrag
The revegetation situation on the Finnmarksvidda highland is focusing development of plant material, description of soil and use of different stabilizing materials in order to prevent the increasing erosion problem.
Forfattere
Tor J. Johansen J.J BrøndumSammendrag
Potetsorten Saturna ble dyrket i bøtter og observasjonskasser med glassvegger for å studere vekst og utvikling og for å få erfaring med dyrkingsteknikk og registreringsmetoder i laboratorium. Plantene, som ble dyrket ved 12 t dag og 12 t natt ved henholdsvis 18 og 12°C, spirte 24 dager etter setting og startet knolldanning omtrent 15 dager etter spiring. Destruktive analyser av fem planter ble foretatt syv ganger. Første gang var 43 dager etter spiring (omtrent 30 mm knollstørrelse) og siste 112 dager etter spiring (vekstavslutning). I denne analyseperioden økte knollavlingen sterkt den første tiden mens den var stabil de siste tre ukene. Tørrstoffprosenten økte i knollenes sterkeste vekstperiode men viste tendenser til en nedgang mot slutten. Frisk- og tørrvekt hos riset avtok i hele perioden. Biomassen hos røtter og stoloner holdt seg noenlunde konstant. Ved vekstslutt utgjorde knollene omtrent 85 prosent av den totale biomassen. Sukroseinnholdet i knollene (i %) viste en fallende tendens ved de første analysene men økte igjen de siste to ukene av vekstperioden. Innholdet av reduserende sukker (glukose og fruktose) avtok sterkt de første fire ukene av analyseperioden men var noenlunde stabilt fram mot vekstslutt. De viktigste dyrkingstekniske erfaringene viste at vanning i forhold til vannforbruk (vekt) var svært arbeidskrevende og at gjentatt handtering førte til en del skade på riset. Det var også vanskelig å observere knollutviklingen gjennom glassveggen i observasjonskassene på grunn av sterkest vekst hos de knollene som var skjult i jorda tett ved stengelbasis.