Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

2001

Til dokument

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2001 kartlagt i to besetninger i deler av Klubben og Kjeipen beiteområde, Hemnes kommune. Dødsvarslere ble satt på 284 av totalt 544 lam som ble sluppet på beite (52,2%). Peilepersonalet peilet daglig i beiteområdet gjennom hele beitesesongen. Av de 18 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet, døde 6 (33%) av ulykker, 4 (22%) døde av sjukdom, 3 (17%) ble tatt av rovvilt, mens 5 (28%) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Sprekker/hull i kalkholdige bergartene er hovedårsak til de mange ulykkene i beiteområdet. Lammetapene i de to besetningene var hhv. 9,6% og 10,8% (ns). Lam som omkom på beite hadde lavere fødselsvekt (p<0,05), lavere slippvekt (p<0,001) og dårligere tilvekst fra fødsel til slipp (p<0,001) enn lam som overlevde. Verken kjønn, kullstørrelse eller moras alder hadde signifikant effekt på dødeligheten. Sju av radiolammene ble funnet på/ved innmarka tidlig i beiteseongen. De øvrige ble funnet i fjellbeitet. Dødsårsak tidlig i beitesesongen var sykdom og ulykker, mens det utover i sesongen også ble påvist gaupedrepte lam. Ingen ”ferske” kadaver ble funnet etter 08.08. Fjorten dødsvarslere ble mistet gjennom beitesesongen. Utstyrssvikt må ta hovedskylden for at gjenfinningsprosenten ikke var god nok og at man i en del tilfeller kom for seint på kadaveret til å kunne fastslå dødsårsak. Tidlig i sesongen mistet mange av radiolammene senderne sine fordi senderklaven var for stor i forhold til størrelsen på lammene (gj.sn. 8 kg ved merking). Dette medførte omfattende remerking. Dyrevernmessige konsekvenser av for store radiohalsbånd er diskutert.