Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Sveistrup T Haraldsen R LangohrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Optimization of the Cucumber Plants Quality
Svein Grimstad
Forfattere
Svein GrimstadSammendrag
The cucumber plant quality wa optimised. on the base of the experimental data the regression equations were fitted and the optimum temperature regions for ever
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 1997 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, italiensk raigras og westervoldsk raigras.
Forfattere
A Arnoldussen Tore Sveistrup S SvendgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 1997 er sorter innen artene hundegras, rødkløver, flerårig (engelsk) raigras, italiensk raigras og westervoldsk raigras ferdig testet. I hundegras og rødkløver ble feltene anlagt i 1992 og 1994, i flerårig raigras 1993 og 1994, italiensk raigras 1993-97 og Westervoldsk raigras 1994-97.
Forfattere
Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S Mygland G SynnevågSammendrag
Grønnsaksforskningen stilles i dag ovenfor nye krav med hensyn til å tilpasse forskningen til markedsbehov og finansieringsmuligheter. Innen Planteforsk som har ansvar for den anvendte grønnsakforskningen i Norge, er det forskningsinnsats ved Planteforsk avd. Kise og Planteforsk avd. Landvik. På Planteforsk Særheim og Planteforsk Njøs som tidligere dekket forskningsbehovet for Sør-Vestlandet er det ikke lenger forskere på dette fagfeltet. Innsatsområdet for grønnsaker og potet i Planteforsk har ansvar for å dekke behov og forskning i frilandsgrønnsaker også i denne delen av landet og sørge for at forskningen tilpasses markedsbehov og finansieringsmuligheter. Denne utredningen er laget for å klargjøre forskningsbehov og finansieringsmuligheter i regionen. Utredningen inneholder en oversikt over den FoU-virksomheten som drives på Sør-Vestlandet, samt en oversikt over aktuelle behov og ideer til nye prosjekter og eventuelle finansieringsmuligheter. FoU-virksomheten innen frilandsgrønnsaker i regionen foregår hovedsakelig gjennom forsøksringene. Det er Rogaland fylke og Jæren forsøksring som har den største aktiviteten. Når det gjelder prosjekter innen spesialproduksjoner som sopp- og urtedyrking dominerer de BU-finansierte prosjektene organisert gjennom fylkesgartnere i de ulike fylkene. I Rogaland ser fagmiljøet behov for FoU-virksomhet i regionen. Dette begrunnes med at det spesielle klimaet med fuktig høst og sterk vind, samt lette jordarter på store områder bidrar til spesielle problemer ved grønnsaksproduksjonen i distriktet. Når det gjelder ideer til nye FoU-oppgaver har det kommet mange ulike forslag til aktuelle prosjekt. Det er vanskeligere å finne mulige finansieringskilder. BU-midler er nevnt i denne forbindelse, men er kun aktuell som delfinansiering til enkelte av prosjektene. Utredningen viser at markedet ser behov for og etterspør mange ulike FoU-prosjekt. Fremtidig grønnsaksforskning må tilpasses dette markedsbehovet. Men for å kunne drive aktiv og omfattende grønnsaksforskning er finansieringmulighetene helt avgjørende. Å finne mulige finansieringskilder blir den store utfordringen fremover!
Forfattere
Tore Sveistrup Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag