Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Jørn Lileng Øystein Dale Jan BjerketvedtSammendrag
Hovedmålet med prosjektet var å utvikle nye rutiner for beregning av veianleggs lønnsomhet og kostnadsfordeling mellom interessentene. Lønnsomhetsberegningene gjennomføres ved å kartlegge innsparingene på grunn av redusert transportavstand før dette settes opp mot anleggskostnadene. For konstnadsfordelingen er "Hedmarksmodellen" forsøkt gjort mer eksakt ved å utvikle en nye metode for å fastsette beliggenhetsfaktoren. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet et dataprogram (Excel applikasjon) som utfører lønnsomhetsberegninger og kostnadsfordeling av skogsveianlegg. I programmet kan man foreta kostnadsfordelingen ved hjelp av Hedmarksmodellen eller transportgevinstmetoden. Dataprogrammmet utfører også følsomhetsanalyser hvor man tester hvordan enkeltfaktorer slår ut på hovedresultatene. Med dette kan planleggeren kunne se hvilken effekt de ulike forutsetningene gir og hvulke faktorer som har størst innvirkning på resultatene.
Forfattere
Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage has now been running for more than 10 years. Its main objective has been to monitor forest condition in relation to air pollution. Surveys of forests are performed on plots in a nation-wide representative grid network (Level 1 in the UN/ECE ICP Forests system), in a network of local county-wise plots, and in a network of intensively monitored plots (Level 2 in the UN/ECE ICP Forests system). Vitality indicators have shown a declining trend as reported earlier, expressed as reduced crown density and more of discoloured trees, particularly in spruce forests. However, results from last year have shown a slight improvement in tree crown condition. Tree mortality in excess of normal is not recorded. Forest condition generally depends upon soil, tree age, climate, pests and diseases, and other natural impact. The observed decreased crown density since 1989 is likely caused by a harsh climate, poor soil conditions and forest diseases. Air pollution loads, add to and interact with these factors. Most likely initiating factors are needed to produce visual symptoms. Summer drought is possibly such a factor of relevance to Norway. The actual effect of the air pollution component is therefore difficult to estimate; however, its importance is not excluded. In future, possible effects of a changed global climate should also be considered. Considering these results it is reasonable to presume that most Norwegian forest ecosystems generally are still in a satisfactory condition.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terje Gobakken Birger EikenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Monilinia laxa er årsak til grå monilia hos søtkirsebær (Prunus avium L.). Artikkelen er eit samandrag av undersøking av konidiedanning hos M. laxa frå overvintrande, mumifiserte frukter og fruktgreiner og frå nyleg infiserte blomar. Mumifiserte frukter som vart infiserte året i førevegen, er den viktigaste smittekjelda. Det vert danna konidiar frå slike frukter gjennom heile vekstsesongen.
Forfattere
Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Verknad av sein haustspreiing, tidleg og sein vårspreiing av fast småfegjødsel på eng. Gjødselverdi, avlingsmengde og fôrkvalitet
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
Kuldeherding induserer resistens mot overvintringssopper i korn og gras. Det ble undersøkt om ekspresjon av patogenese-relaterte (PR-) proteiner er involvert i herdingsindusert resistens mot overvintringssopper. Både Microdochium nivale (Fusarium nivale, snømugg) og den nord-amerikanske "cottony snow mold" induserte expresjon av PR-gener som koder for kitinase, b-1,3-glukanase, PR-1a og peroxidase i høsthvete. En kjenner ikke funksjonen til PR-1a, men de andre proteinene er trolig av betydning i plantenes forsvar mot patogener. Planter som var herda før inokulering og inkubering under kunstig snødekke, hadde en mye raskere eller sterkere ekspresjon av PR-genene enn uherda planter. Herding ser ut til å "sensitere" plantene slik at de reagerer bedre når de blir infisert. I tillegg til å bli indusert av overvintringssopper, ble PR-genene også indusert av abiotiske stressfaktorer når de ble kuldeherda eller inkubert under kunstig snødekke. En høsthvetelinje som er svært resistent mot overvintringssopper (CI14106) hadde generelt en sterkere ekspresjon av PR-1a enn det en mottakelig sort (Norstar) hadde. Både CI14106 og Norstar hadde en mindre evne til å uttrykke PR-gener når de ble inkubert ved -3°C enn når de ble inkubert ved 0°C. Dette kan ha en sammenheng med at høsthvete er mer mottakelig for "cottony snow mold" ved -3°C enn ved 0°C. Et cDNA som representerer et kuldeindusert gen fra høsthvete, lt1.1, ble isolert og sekvensert. Dette genet tilhører en familie av kuldeinduserte gener i korn som koder for små, hydrofobe proteiner som trolig er membran-bundne. Ekspresjon av lt1.1 var ikke påvirket av M. nivale infeksjon, men økte som følge av abiotiske forhold under inkubering. Kunstig smitting med M. nivale i felt ble utprøvd for å se om dette kunne bidra til bedre differensiering mellom genotyper i testing av snømuggresistens. Når forholdene var gunstige for snømugg-utvikling, så kunstig smitting ut til å ha en negativ effekt på differensiering mellom genotyper. Ved mindre gunstige forhold, kan kunstig smitting muligens bidra til en bedre genotypisk differensiering. Blant genotypene som var med i forsøkene hadde V1004, Mø76-29 og Tarso god overvintringsevne, også ved tilstedeværelse av abiotisk stress eller snømugg.