Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Tonje Økland Rune Halvorsen ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Utfør diametermåling etter barking. Dette er rådet til sagbruk som ikke er fornøyde med nøyaktigheten i sin sortering. Naturlig variasjon i barktykkelsen og avslitt bark på deler av omkretsen gjør diametermåling utenpå bark til en usikker operasjon.
Sammendrag
Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker og kommuner i Sør-Norge og Trøndelag. Resultatene for 2000 i Sør-Norge viser at det stort sett er nedgang i fangstene, og i alle fylkene er trenden enten nedadgående eller stabil. Fangsttallene er likevel høye i enkelte kommuner. I Trøndelag er fangstene relativt små. Det er grunn til å tro at uvanlig kjølige forsomre de senere årene har virket negativt på billebestanden, etter som temperaturen bare leilighetsvis har overskredet det nivået som er nødvendig for billenes flukt (ca. 20°C). Tross denne relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene, også der hvor fangstene er små i år.
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
I NIJOS sitt ``Referansesystem for landskap`` vert landskapet skildra i ein hierarkisk struktur med 3 ulike nivå. Øvst, på nasjonalt nivå 45 landskapsregionar. Dette er store einingar, skildringane er generelle og dekkjer landskapstypar som for dei fleste regionane strekkjer seg over fleire fylke. Kvar landskapsregion er delt inn i fleire underregionar. For desse vert landskapet skildra i større detaljeringsgrad. Det lægste nivået i hierarkiet er landskapsområdet. Slike skildringar finn ein i Nijos rapport 7/2000 som og er del av dette oppdraget. Eit av måla med skildringane er å danna seg ein mal for regional og underregional opplevingskvalitet. Verdiklassifiseringa av landskapet i landskapsområda vert å referera til slike malar og ein kan på denne måten få fram om landskap kan ha regionale, evt. nasjonale kvalitetar.I dette dokumentet vert landskapet skildra i 4 landskapsregionar og 6 landskaps underregionar, som tilsaman dekkjer store delar av Hardanger og Sunnhordland.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Sæbø Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Et stort materiale med omtrent 42 400 døde trær fordelt på mer enn 6600 tilvekstperioder på ca. 5 år er benyttet som grunnlag for å undersøke bestandsavgang i norsk barskog. Materialet stammer fra Norsk institutt for skogforskning sin database fra de langsiktige feltforsøk i gran- og furuskog. Årlig avgang målt som antall døde trær i prosent av levende treantall, har i middel ligget på nærmere 1 % for granskog og 0,6 % for furuskog. Om større skadeepisoder holdes utenfor er verdiene henholdsvis 0,44 % og 0,33 %. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er i snitt 0,78 for furuskog og 0,75 for granskog. I urørt skog er årlig relativ avgang i treantall 1,9 % for gran- og 1,4 % for furuskog. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er på 0,6 for gran og 0,7 for furu. Urørte plantefelt av gran på Vestlandet har en årlig relativ avgang på 1,7 % og et diameterforhold mellom døde og levende trær på 0,5. Ingen av de testede modeller har gitt tilfredsstillende prediksjoner. Avgangsmodeller for urørte gran- og furubestand i Norge er presentert.
Sammendrag
The anatomical response of Norway spruce bark polyphenolic parenchyma cells (PP cells) to inoculation with the phytopathogenic fungus Ceratocystis polonica and attack by its bark-beetle vector Ips typographus was examined.Fungal inoculation on the periderm surface had no effect, while inoculation just below the periderm or halfway into the phloem (mid-phloem) generated detectable responses within 3 wk. The responses included increase in PP cell size and in periodic acid - Schiffs staining of PP cell phenolics, wound periderm initiation from PP cells, and cambial zone traumatic resin duct formation. Fungi were not seen in samples 3 wk after subperiderm or mid-phloem inoculation, but were found in some samples 6 and 9 wk after mid-phloem inoculation.In contrast, inoculations into the cambium resulted in partial (3 wk) or complete (6 and 9 wk) fungal colonization and death of tissue in the infected area. This indicates that PP cells have defenses capable of inhibiting fungal growth. Samples taken near bark-beetle galleries had similar anatomical responses as inoculated samples, validating the inoculation approach to studying defense responses in spruce.These results show that PP cells represent not only a constitutive defense system, but are also involved in local and remote inducible defenses against fungal and beetle attack.