Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
R. Eltun A. Korsæth O. NordeimSammendrag
Avrenningsresultata for 1998 og 1999 skil seg etter måten lite frå resultata i perioden 1990-97. Dei stadfestar at dyrkingssystem med stor del vekstar som kan ta opp nitrogen utover hausten (fangvekstar) er mindre utsette for nitrogenutvasking enn system med berre åkervekstar utan fangvekstar. For fosfortap er verknaden av dyrkingssystema annleis. På areal som er lite utsette for jorderosjon er fosfor som vert frose ut frå friskt plantemateriale ei viktig kjelde til tap, og desse tapa vert størst i dyrkingssystem med mykje friskt plantemateriale på jordoverflata om hausten og vinteren. 1998 var eit godt avlingsår for alle dyrkingssystema, men ein kjølig og rå vekstsesong gav sein modning og problem med legde i kornet. I 1999 var det svært fuktig tidleg i vekstsetida og varmt og tørt seinare. Med unnatak for eng ga dette avlingar under middelet for åra 1990-97 for alle vekstane. Mest lei økologisk dyrka korn og potet. Optimal avling av desse vekstane i økologisk dyrking ser ut til å vera endå meir avhengig av gode forhold for tidleg rotutvikling og vekst enn i vanleg dyrking.
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
L.T. HavstadSammendrag
Vekstregulering med CCC ved begynnende strekningsvekst har positiv virkning på frøavlingen i hundegras. Resultatene fra ni årsfelt i 1998-99 indikerer at avlingsgevinsten særlig er stor i den nordnorske sorten Hattfjelldal.
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I to forsøksfelt i 1998/99 krevde Einar" flerårig raigras maksimal tilført nitrogenmengde (15 kg N/daa), fordelt på høst- og vårgjødsling, for å gi størst mulig frøavlinger. Beste gjødselkombinasjon var 3 kg N/daa om høsten + 9 kg N/daa ved tidlig vekststart + 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst. Hydro-N-tester målinger ved begynnende strekningsvekst kan bli et nyttig hjelpemiddel til å forutsi optimal delgjødsling i ``Einar" flerårig raigras.
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A SteensohnSammendrag
I halvparten av i alt ti forsøk i perioden 1997-99 var frøavlingen større på ruter der 4 kg N/daa ved vekststart var gitt som fullgjødsel® 18-3-15 enn på ruter der samme nitrogenmengde var gitt som kalksalpeterTM eller Hydro KASTM. Behovet for fullgjødsel ved vekststart var normalt større i andre- enn i førsteårs timoteifrøeng. Verken når det ble gitt ved vekststart eller ved begynnende strekningsvekst ble det imidlertid påvist sikre avlingsforskjeller mellom de tre gjødseltypene. Alt i alt har gjødseltypen underordnet betydning i forhold til nitrogenmengde ved to gangers gjødsling av timoteifrøeng. Ut fra en samlet vurdering anbefales å gjødsle timoteifrøenga ved vekststart med en fullgjødsel-type (gjerne kaliumfattig), mens kalksalpeter bør velges ved begynnende strekningsvekst når det er forsommertørke. Under mer fuktige forhold er gjødseltypen ved delgjødsling av mindre betydning.
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I frøeng av timotei påvirkes legda ved blomstring i større grad av den totale mengden av tilført nitrogen enn av tidspunktet for vårgjødslinga. I gjennomsnitt av 14 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, har de største frøavlingene i år med stor (1998) og mer normalt (1999) legdepress blitt produsert på ledd hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst har gitt de største frøavlingene. Disse resultatene indikerer at hovedgjødslinga av timotei bør foregå ved vekststart med en supplerende delgjødsling ved begynnende strekningsvekst. Optimal gjødsling til frøeng av timotei er imidlertid avhengig av både jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Optimal gjødslingsstrategi er den samme i `Vega" og `Grindstad", men resultatene indikerer at den nordnorske sorten kan nyttiggjøre større N-mengder enn den sørnorske sorten. Tilførsel av ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) er særlig påkrevet ved Hydro-N-tester-verdier lavere enn 350.
Forfattere
S. Abrahamsen L. Weiseth R. EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Eltun T.M Henriksen O. BjerkeSammendrag
Under gode dyrkingsvilkår gir både erter og åkerbønner større proteinavling enn havre i reinbestand. Bruk av erter i omløpet er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk. Blandingar med erter og havre gir nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, samstundes som ein får mindre legde og større dyrkingstryggleik. Artsblandingar vert difor tilrådd. Kornområda på Austlandet og i Trøndelag ligg på dyrkingsgrensa for noverande handelssortar av erter og åkerbønner, og modningsgraden vil variere med værtilhøva dei einskilde åra. Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. Dei nye halvt bladlause ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei gamle stråsvake og bladrike sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta. Forgrødeverknaden til erter og åkerbønner vil variere mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men førebels resultat tyder på at både erter og åkerbønner gir positiv effekt på etterfølgjane kornavling.
Forfattere
M. Åssveen T.J. Årstad O. Bjerke L. WeisethSammendrag
Formålet med denne forsøksserien er å kunne påvise forskjeller i avling, konkurranseevne og kvalitetsegenskaper for ulike arter og sorter av vårkorn ved økologisk dyrking. det er videre av interesse å prøve å finne ut om det er arts- og sortsforskjeller når det gjelder reaksjon på bruk av underkultur.
Forfattere
U. Abrahamsen H. Riley S. Abrahamsen P.J. MøllerhagenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn og potet i ulike landsdeler i 1999