Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Sammendrag
Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Potensiell mineralisering av karbon og nitrogen i jordprøver ble målt ved aerob inkubasjon. Resultatene ble brukt til kalibrering og validering av NIR-teknikken. NIR-metoden viser lovende muligheter med hensyn på å kunne analysere potensiell mineralisering av karbon og nitrogen.
Forfattere
Hans Spelling Østergaard Gustav Fystro Ingrid K. ThomsenSammendrag
Forskning gjennom mange år har likevel ikke løst alle problemer med å bestemme riktige mengder nitrogen gjennom gjødsel til individuelle skifter. Variasjoner i nitrogenbehov mellom skifter og mellom år er en utfordring for gjødselplanleggingen. Denne seminarrapporten prøver å klarlegge og diskutere dagens kunnskap on nitrogenbehov til ulike vekster for ulike jord og jordbrukssystemer. Modellering og analytiske tilnærminger ble diskutert i lys av forbedret rådgivning og framtidig bruk nitrogengjødsel. Generelle standarder for nitrogengjødsling i Nord-Europa ble oppsummert.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Nitrogengjødsling til eng i 2002 er drøfta med utgangspunkt i resultat fra årets nitrogenprognosar. Desse er basert på regionale verdier for mineralsk nitrogen i jorda ved vekststart på våren. Verknaden av svært rask vekstutvikling før første slått er drøfte i høve til slåttetid, fôrkvalitet og val av gjødsling.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Utvikling av ei rask, nøyaktig og kostnadseffektiv metode for å predikere eigenskapar knytt til plantetilgang av nitrogen frå jord er viktig. Potensialet for å bruke teknikk basert på nær-infraraud refleksjon (NIR) som ei slik metode er undersøkt. NIR vart kalibrert for totalinnhald og mineralisering av karbon og nitrogen. Validering viste at NIR er ein lovande teknikk for prediksjon av viktige variablar for N-forsyning i jord.