Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger LangeSammendrag
High resolution digital elevation maps (DEMs) offer the investigation of multifractal properties of the spatial characteristics of river basins like the width function, and the determination of the relation between average slope and basin area.There have been a number of universality claims in this respect; the range of the scaling exponent for the slope-area relation seems to be narrow, and the multifractal spectrum of the width function is characterized by a single site-specific Lipschitz-Hlder exponent alpha, the spectrum having an envelope given by that of Peanos basin.Comparing 17 river basins covering two orders of magnitude in basin area, our findings do not confirm this universal character. In particular, the Lipschitz-Hlder exponent crucially depends on the resolution of the width function extraction; we show that it is easy to produce almost identical spectra for completely different basins when varying the resolution.The problem of interior points is also encountered. We adopt Venezianos modified calculation of f(alpha) in this case. The slope-area exponent covers a wide range of values which also include the pure random case. We thus question the usability of these measures as a classification tool for river basins. http://www.cosis.net/abstracts/EAE03/05246/EAE03-J-05246.pdf
Forfattere
Kjell Roland Rolf A. RøtnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johan SwärdSammendrag
I 1998 ble det gjort en spesiell gjennomgang av Landskogstakseringens permanente prøveflater fra den 7. taksten (1994-1998). Derved ble det for flatene i de fire største skogfylkene; Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark, registrert størrelsen for eiendommene som flatene låg på, samt hvilken type eier; privatperson, aksjeselskap, allmenning osv. som eide respektive skog. Rapporten viser resultatet av en studie over skogtilstanden hos ulike kategorier av eiere. Resultatene indikerer at avvirkningen var mest intensiv på de større skogeiendommene. Her finner en også den mest intensive skogkulturen, hvilket resulterer i at ungeskogene på store eiendommer utnytter produksjonspotensialet mer en på de små. Miljørelaterte nyttigheter blir derimot bedre ivaretatt på mindre eiendommer.Emneord Eiendomsstørrelse, Eierkategori, Skogtilstand, Skogseksjonen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Fusa kommune. Til sammen 63 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 15 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i rik edelløvskog, strandenger og i kulturlandskapet. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 25 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 12 er rangert som viktige, mens 26 kun har lokal verdi. En høy andel områder med rik edelløvskog ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Når granbarkbiller angriper et tre, har de med seg blåvedsopper som kan bidra til å drepe trærne. Hvis grana ikke hadde et effektivt forsvar, kunne en håndfull biller ta knekken på et stort tre. Men bartrærne har levd sammen med biller og sopp i 200 millioner år, og har utviklet avanserte forsvarsmekanismer som beskytter dem.
Forfattere
Håkon Toverød Audun Øvrum Per Otto FlæteSammendrag
Denne rapporten tar for seg en undersøkelse hvor målet var å belyse mulighetene for å ta ut kjernevedvirke ved saging av furutømmer. Undersøkelsen er basert på tilsammen 290 furustokker fra 12 hogstmodne bestand lokalisert i Hurdal, Stord og Voss. For å analysere hvilke mengder kjernevedvirke som kunne tas ut fra stokkene, ble det gjort skursimuleringer ved hjelp av en utvidet versjon av regnearkmodellen Sawyer. Normal skur av tømmerpartiet ga et skurutbytte på 56,5% og et kjernevedvirkeutbytte på 6,9% av tømmervolumet. Ved å øke prisen på kjernevedtrelast økte utfallet av denne trelasten betydelig. Selv forholdsvis beskjedne prispåslag førte til at det ble mer økonomisk gunstig å poste slik at det ble en større andel kjernevedvirke. Et pristillegg på 20% for kjernevedvirket ga et skurutbytte på 56,0% og et kjernevedutbytte på 18,3%. I de fleste tilfeller resulterte ompostninger som ga økt kjernevedutbytte til redusert høyde på sentrumsblokka for å få kantsnittene på margplankene innenfor kjernevedgrensa. Ved å tillate ”vankant” av yteved i kjernevedvirket ble utfallet av kjernevedvirke økt ytterligere, men denne effekten var mindre enn det som oppnås ved omposting av virket. Kjernevedutbyttet økte betydelig med økende diameter opp til om lag 25 cm toppdiameter, for deretter å flate ut. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at utfallet av kjernevedvirke ved furuskur kan økes betydelig med enkle tiltak uten særlig tap av skurutbytte.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Bakgrunnen for denne undersøkelsen var den usikkerhet med hensyn på bruksområder som beskrivelsen av ettereffekter i frøplantasjematerialet skapte. Frøplantasjemateriale fra to svært avvikende årganger med hensyn på den kritiske nattlengden i 1987 og 1989 er testet i feltforsøk sammen med ordinært bestandsfrø i Nord-Norge, Nord-Trøndelag, i Oppland og på Ås, Akershus. Proveniensene Bv6, Bv4, Aø4 og Aø4 skyter tidligere om våren enn nordnorske- og trønderprovenienser. Senest skyter materialet fra frøplantasjene. Årgangene fra 1989 har også seinere vekstavslutning enn 1987-årgangene. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom vekstavslutning og tidlighet. Dette gir en mulighet til å velge vårfroststerkt og sentskytende frøplantasjemateriale fremfor tidligskytende lokalt materiale. I tillegg vil man kunne oppnå betydelig mertilvekst. Overlevelsen ble satt på prøve i Oppland, i Nord-Trøndelag og i Nordland. Som regel var ikke stedegne provenienser best. Plantematerialet med mer sydlig opprinnelse, og plantasjematerialet som har senere skuddskyting om våren, hadde stort sett mindre avgang enn stedegent. Flere av frøpartiene fra frøplantasjene viste bedre vekst enn stedegent materiale. Plantasjematerialet fra Oppland (Opsahl frøplantasje) er blant de bestvoksende både på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Frøpartiene fra Lyngdal frøplantasje kan med fordel også brukes i midlere høydelag på Østlandet, men frøparti Epl89, som brukes mye på Helgeland, har vist seg å være ekstremt sentskytende om våren, har sen vekstavslutning og vokser dårlig. Frysetesting i oktober viser at proveniensene som er flyttet lengst sør (P1 og O1) får redusert herdighet i knoppene, men sannsynligvis ikke til et kritisk nivå.